Pattaya

Pattaye er en kyst-by som ligger kun ca 2t kjøretur sør for Bangkok. Det er en av de største horebyene, for å si det styggt, i verden iforhold til innbyggertall. Fristenes å besøke, ehh egentlig ikke når man hører det slik, men det mangen ikke vet er at byen har mere å by på. Blant annet shopping både dyrt og billig, billige skredder sydd klær, strender, marked, div turistattraksjoner og masse å se og gjøre uten å oppholde seg i selve sentrum av byen. Det sies at der er ca 5 mill.som besøker Pattaya hvert år og ikke bare enslige menn, selv om jeg tror de topper statistikken. Sorry folkens, for de som føler seg truffet av dette, men igjen..jeg er bare ærlig og dette er kun mine egne erfaringer og oppfatninger utifra kjennskapen til byen, jeg skriver dette. Det er rett og slett et kjøttmarked hvor man kan velge og vrake hvem man vil kjøpe etter hva man ønsker. I følge min mening er ikke dette et sted å ta med seg småbarn hvis man skal bo sentralt i byen. Er det noe du ikke har sett før, så ser du det garantert i Pattaya.

Her er bilde av Walking street`n, en av de mange gatene hvor myldere av go-go barer og div. show foregår.




Jeg er godt kjendt i Pattaya og har vært her flere ganger pga min far har hatt hus her nede siden han driver hjelpearbeid for et barnehjem. Prosjektet kalles New Hope og et kjempe bra tiltak som gjør at jeg er utrolig stolt av min far. Så har noen lyst å være med å hjelpe disse foreldreløse barna, er det bare å ta kontakt via e-mailen min som står på profilen min så kan jeg meddele det videre til far, Jan Inge Hansen. Å bare som dere vet det så går absolutt alle pengene til barna og det det krever å drive barnehjemmet. Det er ingenting som går verken til far eller sjømannskirken som han sammarbeider med.

Siden jeg har vært her opptil flere ganger har jeg skaffet meg noen venniner i byen og det er like kjekt hver gang å møte dem. Denne gangen møtte jeg Wan, en tidligere go-go bar dame på 54 år, som nå har kommet seg bort fra det livet. Jeg har fått vite alt fra livsituasjoner til de jeg kjenner, deres oppvekst og hvordan de lever nå og det kommer ofte mange tårer når jeg er sammen med dem alene. For min del er det blandet følelser ang å få vite så mye om livet deres pga mye av det vonde som de har og ennå opplever, men alikevell..jeg lærer mye blant andres skjebner og å sette mere pris på hvordan jeg har det hjemmet i Norge. Det gir meg en personlig utvikling på mange måter, som jeg aldri ville vært foruten. Bak «smilets land» som Thailand kalles er det en vond bakside av gullmedaljen mange burde fått mere kjennskap til. Å ha skyggelapper, stenge ute for å ikke ville vite om slike grusomme levemåter, synes jeg er helt feil pga det er stor del av verdens befolknings skjebner.

Jeg og Wan


Men ihvertfall, jeg og Ronny bodde hos en god venn av meg, Kurt, som driver et gjestehus og bor rett ved siden av huset far hadde. Også han er det like kjekt å besøke hver gang, han er en av grunnen til at jeg liker å «stikke innom» en liten tur i Pattaya hver gang jeg er i Thailand og han setter alltid like stor pris på at jeg besøker han. Alle de kunnskapene og erfaringene Kurt har å fortelle om kan jeg sitte å lytte til i timevis. Ronny likte også godt Kurt og trivdes med å bo det, noe som jeg synes er utrolig kjekt siden Kurt er en god venn av meg.

Dagene i Pattaya fløy avgårde, typisk det siden det var den siste uken til Ronny før han skulle hjem til Norge. Vi brukte dagene til å få unnagjordt diverse shopping og få skreddersydde klær til en billig peng og selvfølgelig nytte oss av den billige massasjen og sist men ikke minst nyte de siste dagene vi hadde sammen. Ellers så hadde vi fri tilgang til mopeden til Kurt, så vi fikk både sett mye av byen å slapp stresset med å ta taxi overalt. Pattaya er en by med mye trafikk-kaos og Ronny var jo litt skeptisk til å kjøre her, men det gikk ikke mange timene før han selv kjørte som en thai, men bare med en hel del mere kjørevett, noe som thaier generellt sett mangler. Et godt eksempel: en mor med halve familien på moped, moren har hjelm men ikke barna pga de får bare bot hvis den voksne ikke har hjelm, halloo..hvor er logikken!!

Men over til noe noe av det vi gjorde, strikkhopping. Her er Ronny klar og på vei opp kranen som går opp til 60m over bakken.



Her er han tryggt på vei nedover og han var skikkelig gira etter adrealin kicket hoppet gav han.



Jeg står klar til å hoppe, skjelvende i beina og nervøs selv om jeg har hoppet strikk flere ganger tidliger. Men det gir meg like mye kick hver gang.



Fri som fuglen..bortsett fra strikk istedenfor vinger:)..bare synd det ikke varte lenger for det var rett og slett en rå følelse.


Tryggt nede på bakken igjen..heldigvis, har hørt nok skrekkhistorier hvor strikken har sviktet!




Ellers så møtte vi noen som Ronny kjendte hjemmenfra, Camilla, Gaute, Eirik og Espen, som vi tilbragte stunder sammen med. Vi var på stranden, hoppet i strikk som jeg jo fortalte om i bildene ovenfor og hadde oss et par gode fester på kveldene. Fotball VM var jo selfølgelig inkludert disse kveldene, siden de alle er intressert i fotball. Det var veldig hyggelig å bli kjendt med dem og vi hadde det festlige sammen..så festlige at kveldene varte helt til mornings;)

Her ser du noen av den fotball intresserte gjengen. Jeg, Wan,Ronny,Eirik og Camilla..til og jeg følgte med i spenning!!



Kvelden er ennå ung her..eller rettere sagt, soloppgangen er på vei opp:)



Men så måtte jo dagen komme der vi måtte si takk for gjestfriheten til Kurt og hans kone, og farvell til Pattaya og hele gjengen. Siden Ronny skulle dra hjem om to dager så hadde han lyst å se hovedstaden Bangkok før han dro. Så da ble atter et sted i Thailand krysset av på kartet for Ronny og kun en by igjen før det var han og jeg som måtte si farvell til hverandre:(