Koh Tao

Ko Tao er en liten øy som ligger kun en 1,5t tur med båt nord for Ko Pha-Ngan og er kjendt for å være et av de beste dykkestedene i Thailand. Med sine vakre koraller, rike fiskeliv og den gode sikten til å se og oppleve verden som befinner seg under havoverflaten, er dette et eldorado for dykkere. Dette er nok hovedårsaken til at Koh Tao er blitt et typisk utbyggd turiststed og at det gjennomsnittlig er mere yngre generasjoner, backpackere og selvfølgelig masse dykkere som besøker øya. Men det finnes også mange dyre resorter og det blir flere og flere familier som ferierer her. Jeg så jo også her, som nevnt tidligere på de andre øyene, en stor forandring fra da jeg var her i 2008 med tanken på hvor mere utbyggd det er blitt på så kort tid. Det var mere av både resorter, butikker og resturanter.


Jeg og Ronny valgte å bo på Hat Sai Ri. Dette er den mest populære delen av øya, spesielt for de som kommer for å ta dykkerserfikate, noe som da er veldig mye billigere her enn hjemme. Ronny hadde planer om å ta et prøvedykk her, men han klarte ikke å ha på segt svømmeføtter pga ett kutt i foten så da lot det seg ikke gjøre. I Hat Sai Ri er det koselige gater, yrende folkeliv og en lang og fin strand. Vi leide oss crosser den ene dagen, crosser vell og merke av den grunn av at her er det så og si umuligt å utforske øya med moped. Kort fortalt, bratte lange smale grusveier som er humpete og med lange dype groper som er laget av store mengder regnskyll. At vi sleit med å komme oss videre på noen veier , selv om vi kjørte crosser og jeg måtte hoppe av å trasker opp de bratte bakkene i solsteikende varme, sier jo alt. Men, alt har sin sjarm. Man får se hvordan øya er utenfor de typisk turiststedene, men det er nok også her snakk om kun kort tid før veiene er asvalterte og følger utviklingen til resten av øyas utbyggelse.



Etter ett par dager på Hat Sai Ri, hadde vi oss en skikkelig lukseriøs natt på et nydelig resort som heter View Point som ligger helt på sydspissen av øya. Følte oss ikke akkuratt som backpackere da, men det er viktig å unne seg «litt» ekstra av og til;) For å si det enkelt, se bildene på nettalbummet..de sier alt! Vi hadde egen villa som var bygget etter hvordan naturen var formet, i «jungelen» som vokste med havklippen, privat basseng rett utenfor stuen med utsikt utover havet..stor god dobbelseng også her med utsikt utover havet! Bad, som var bygget utifra natur omgivelsene med steiner, planter og trær..føltes rett og slett som om vi var i jungelen når vi sto i dysjen. Ellers var det stor stue, flatskjerm og dvd-spiller både i stue og soverom. Room service, hvor frokost og kvelds ble levert på bestilling, uten ekstra betaling.






Vi beveget oss ikke utenfor villaen på 24t..trenger jeg å si mer:)


Etter ett lukseriøst døgn på View Point Resort, reiste vi rett og slett med stor sorg fra Resorte. Vi kunne tilbragt flere dager til der, hadde det bare vært en «litt» mere overkommelig pris for å bo der!

Før vi forlot Koh Tao var vi på båttur, hvor vi både fikk snorkle forskjellige steder og se andre øyer, blant annet Nanyang. Nanyang er 3 øyer bunnet sammen med 3 sandbanker. Ifølge lonelyplanet boken så er disse øyene de eneste i hele verden som er bundet sammen med sand! Vet ikke jeg, siden boken er fra 2007, men uansett det var kjempe fine strender og havet var krystallklart.



Båtturen endte jo da med at vi begge to ble temmelig solbrendt, kanskje ikke rart siden vi ikke er de som ligge mest på stranden og soler oss, heller tverdt imot. Men billig thai alovera massasje gjorde underverket, vi kjendte neste ikke at vi var solbrendte etterpå. Heldigvis, for det var det siste vi trengte til senere på kvelden. For nå skal dere høre, vi hadde booket nattbåten over til Chumphon for å komme oss videre med buss til Hua Hin, og siden vi har gode erfaringer med nattbåten fra før av, synes vi begge at dette er en genial måte å reise på. Meen, denne båten viste seg å være totalt anderledes gitt. Lastebåt, stuet inn med alt fra biler, verktøy..ja alt mellom himmel og jord. Dette var tydeligvis en båt som ble brukt av lokalbefolkningen til å frakte det meste. I en liten del av 2.dekk, var det 2 lange køysenger med flere madrasser som var små både i lengden og bredden. Det var egentlig greit nok det, men her var det ikke snakk om en maksgrense på hvor mange båten kunne ta. Neida, her var det bare å stue inn for å få inn mest mulig passasjerer.=penger. Madrasser på hele gulvet, folk lå nesten oppå hverandre. Det var til og med noen som måtte ligge ute, på det øverste dekke! Sikkerhetregler, hva er det! Ikke noe thai`enne bryr seg om ihvertfall, det har vi erfart og sett opptil flere steder i Thailand. Heldigvis fikk vi hver vår «dverg»madrass ytterst oppe køysenga, så natten gikk greit for oss og vi sov mesteparten av tiden og sist men ikke minst, vi kom oss tryggt frem til Chumphon.