Niah Nasjonalpark

Jeg, Brita og Leila ankom Niah Nasjonalpark tidlig på dagen etter ett par timers biltur fra Belaga. Siden det ikke var billige rom ledig, fikk vi oss en kjekk liten villa med egen stue,stort soverom, bad og kjokken og etter litt orientering, tok vi føttene fatt avgårde på trekking inn i parken.

Niah er en av Sarawaks minste, men mest viktigste nasjonalparker, dette pga de uvanlige attraksjonene parken har å by på. Noen påstår at parken er fødestedet til vår nåverende sivilisasjon. De eldste moderne funn av menneskelevninger i sør-øst Asia,ble oppdaget i Niah. Dette gjør at parken er en av verdens mest viktigste arkeologiske funnsted, og gravingen som startet i ca 1957 pågår fortsatt. De har funnet hodeskaller av den nå moderne menneskearten Homo Sapiens,og gjenstander som våpen, krukker og andre ting som er fra begynnelsen av den tidlige steinalderen, så langt tilbake som 40 000 år siden. Før dette funnet trodde man ikke at Borneo var befolket for langt, langt senere tid en dette.




Men parken er like interesant selv om man ser bort fra arkeologien. Den majestetiske jungelen er litt av et syn for øyet! Når man trasker langs stien her ser man tettpakket grønn jungel overalt. Med store, eldgammle steinformasjoner og trær i forskjellige varianter og farger. På bakkenivået er det flekkvis korallsteiner som kommer opp fra bakken og de kan se ut som om de er rester av noen slags fort ved første øyekast, men når man ser nøyere etter kan en se at dette slett ikke er vanlige stener, men titusner av år gamle korall lignende fjell. Massevis av trær i alle slags former og grotter vokser ut og over steinformasjonene, og strekker seg langt,langt opp i luften. Det er også store "limestone" fjell ved siden av dette. Hvite store steinfjell som strekker seg enda lenger, ser rett og slett ut som at de strekker seg helt opp til himmels. Man kan langs veien se grotter med vann som har spist sin vei inn i fjellene,og spor etter elver som en gang i tiden har vært der. Nå var det meste små bekker og dammer, men terrenget er ulent, og man kan ikke finne sin vei rundt her om en ikke følger stiene, det er sikkert!



Etter en god times tur i det grønne, med lyder fra fugler, reptiler, apekatter og andre dyrearter, kommer man til gedigne grotter som åpner seg ut av fjellene. Den største grotten kalles (åpenbart) The Great Cave, og inngangen,som er over 60m høy og 250m bred,gjør dette til en av de mest spektakulære grotteinganger som finnes og den leder til et enda større kammer inni. Ved inngangen er det svære trær og planter og nedover kan se bratt ned på den frodige jungelen og dens flotte utforminger. I grotte taket ser en gedigne stein "dråper",(om en kan kalle det det),hengende ned i forskjellige størrelser og former, planter som vokser ut av berget,og en kan se hvordan vann og vær har hatt sin påvirkning på utformingen av grotta/grottene. Det er flere passasjer innover i den store grotta som leder inn til de andre og vi måtte ha med lommelykt for i det hele tatt å kunne se hvor vi gikk. Over alt i taket så vi flaggermus hengende og flaksende over oss. Vi gikk litt innover disse svarte tunellene, tråkket i guano,(flaggermus dritt), som var over alt, og kjendte vann dryppe fra taket. Grotte formasjonene var flotte å se på,og siden vi kom der litt sent på dagen var vi de eneste der. Omringet av fjell og flaggermus vandret vi inn i mørket og hørte bare lyden av dyrene, naturen og ekkoet av vårs egne forspor. En ny og fasinerende opplevelse, atter en gang :)



Vi kunne valgt å gått mye lenger inn for og se flere av de andre grottene,som The Painted Cave,som har gamle hulemalerier fra folket som en gang bodde der. De malte båtreisen fra det levende liv over til dødsriket på veggene for de dødes sjeler til å komme videre. Men som sagt, vi kunne ha valgt å gå der, men vi valgte å gå tilbake til inngangen av The Great Cave. Dette pga at man ved solnedgang kan se svermer av flaggermus flyvende inn og ut på samme tid. Det er over en million flaggermus boende i grottene, og halvparten av dem flyr ut av grotta samtidig som halvparten flyr inn i! Vi satt tålmodig og ventet på at dette skulle skje, men fikk desverre bare med oss at de ble mer og mer aktive når solen begynnte å gå ned. Vi så mange flaggermus, men ikke de store svermene vi hadde håpet på. Kanskje vi hadde sett dem om vi var der lenger,men vi var nødt til å gå, siden båten over til hovedkvarteret der vi bodde gikk senest 19.30, så det var allerede mørkt når vi gikk hjemover med lommelykta vår og den gode følelsen i kroppen etter nye oppdagelser, og en god trekking tur.

Middag og en god natts søvn var akkuratt det vi trengte etter denne turen, før en ny dag med nye reisemål i sikte:)