Bangkok

Så var det avgårde med buss til Bangkok, Thailands hovedstad og største by, med ca 20 mill.innbyggere. Bangkok er den største metropolen i Sør-øst Asia og en av verdens raskeste voksende byene i verden. Byen har faktisk over 1000 registrerte skyskrapere.

Vi booket oss inn på et hotell som lå rett ved khao san road som er backpackeres møtepunkt.
Her kommer backpackere fra hele verden for å møte andre og utveksle både erfaringer, tips og bli kjendt med andre reisende. Rett og slett et trekkplaster, et knutepunkt for reisende. Ikke vanskelig å se hvorfor mangen kaller det backpackergettoen! I denne gaten finner man alt fra billig shopping, god mat, bra uteliv og mange reisebyrå hvor man kan booket turer til de forskjellige attraksjonene som finnes både i Bangkok og utenfor byen, for det er mere enn nok å finne på i Bangkok.


Khao San Road by night


Både jeg og Ronny angret på at vi ikke hadde reist her tidliger fordi det var mangen attraksjoner vi hadde lyst å få med oss. Men, men..det får vi ta neste gang vi besøker Thailand, man kan ikke få med oss alt på en gang. Siden vi kun hadde en dag, så booket vi heller en tur som ikke tok hele dagen, så vi fikk vandre rundt å se selve byen i tillegg. Så vi booket en tur til en fornøyelsespark, hvor det skulle være masse forskjellige ting å gjøre og i tillegg et stort badeland..ikke typisk Thailand da, men både jeg og Ronny synes det er gøy med slike parker, ta fram den barnslige siden i oss selv, for å si det på den måten. Men, det viste seg å være et dårlig valg. For her var de fleste av de tingene vi ville gjøre stengt for sesongen! Så vi ble skikkelig irriterte og forbannet på reisebyrået som ikke hadde opplyst oss om dette. Etter 20 min reiste vi derfra, i håp om at byrået ville beklage seg og at vi kunne få tilbake pengene eller en ny attraksjon. Men nei da, det ble et styr og rabalder uten like da vi kom tilbake til Mr. Thai, som byrået het. De mente at vi løy for de mente at vi hadde fått informasjone om dette. Noe som vi ikke hadde fått, fordi, som vi sa til dem, at da hadde vi jo aldri booket billetten. Vi prøvde først å være høflige og rolige..men det endte jo med krangling, beskyldninger for at vi løy og diskusjoner uten like. Kort fortalt, etter sikkert langt over en time gadd vi ikke bruke mere energi på disse ubrukelige «reisekonsulentene» som gav oss en «service» jeg aldri har opplevd maken til. Idioter og null peiling på hvordan man skal drive et reisebyrå, spør du meg. Så ALDRI bruk Mr.Thai hvis dere skal til Bangkok noen gang.

Ut på tur med Tuk-tuk


Men nok om det, vi hadde kastet bort flere timer på dette og det var ingenting vi kunne gjøre med det. Så vi trasket rundt å så byen i plassen, gikk på forskjellige marked og var oppe i Baiyoke Sky hotell som er 304m og landest høyeste hotell. Her ser man utsikten over hele byen og mangen av skyskraperene som Bangkok er kjendt for. Det tok ikke lange studen før vi dro tilbake til Kho San road, for selve bangkok er et mylder av trafikk kaos osende av forurensning og store, stressendefolkmengder og ikke minst så er det en trykkende varme som er nesten utålelig å traske rundt i. Jeg leste faktisk i dag at Bangkok er utpekt som den varmeste hovedstaden i verden. Vi så jo selv på temp.måleren i byen som sto på over 40 grader! Lurer på hvor høy luftfuktigheten er og ikke minst hvor mye av den er forurenset. Vi så jo til og med fra Baiyoke sky, det forurensende laget som lå som et teppe over byen! I slike tilfeller savner man virkelig den rene og friske luften man har hjemme.



Baiyoke Sky hotell fra bakken og Ronny oppe på utsiktsplatformen



Neste dag kom dagen Ronny skulle reise hjem og jeg videre til Borneo for å møte Brita. Etter seks fantastiske uker sammen, som hadde gått ALT for fort, kom den dagen vi begge to hadde gruet oss til og prøvd å fortrenge. Å prøve å forklare hvor vondt det var å si farvell til Ronny, er ikke lett..slike følelser er det vanskelig å sette ord på...