Kapit & overnattingsbesøk hos Iban-stammen langt inne i Borneos regnskog

Etter 5-6 timer med båt fra Sibu, ankom vi Kapit. Kapit er «hovedstaten» for Batang Rejang elven, den kalles det siden den renner videre inn i Borneos store regnskog. Langs elvene innover regnskogen har det i tusenvis av år bodd mennesker, urbefolkning i Borneo, opprinnelig hodejegere, i «Longhouse». Longhouse er lange flerfamiliehus som er reist på påler. Hodejegere med sin skikk å kappet av hoder var for å vise sine motstandere skrekk og advarsel og de tok dem med hjem for å vise sin manndom og som trofeèr. Men, de hadde så pass mye respekt for de døde at de hang hodeskallene høyt. Mangen lever forsatt på tradisjonelt vis i landsbyene og har bevart sin kulturarv fra generasjoner tilbake. Det finnes ikke hodejegere lenger, heldigvis for oss som dro til Kapit kun for å besøke et «longhouse». Denne skikken forsvannt på 1800-tallet, men noen var faktisk hodejegere inntil 2.verdenskrig, da var det på grunn av hevn ovenfor japanerene som innvanderte landet. Det henger forsatt hodeskaller ned fra taket hos stammene, det var noe av det første vi la merke til da vi kom inn i huset.






Vi besøkte et longhouse som er fra den etniske folkegruppen Iban. Denne stamme-gruppen utgjør mer en 30% av Sarawaks befolkning. I dette longhouset bor det 26 familier, ca 500stk hvis alle var samlet. Men mangen gikk på skolen, studerte, jobbet inn i små-byene og hadde flyttet så det var ikke så mangen til stedet da vi var der. Jeg må si at vi alle var litt skuffet av både det vi fikk se og oppleve hos Iban-familiene. Vi hadde forestillt oss at det skulle være mye mere primitivt, at de hadde holdt mere på den typen livstil som før i tiden. Selv om de selvfølgelig var mye mye lenger tilbake i tid og levde på et helt annet vis enn folkene inni byene. Men når det første man legger merke til når man går inn i stuen er et stort tv med stereoannlegg...hmm.. Vi hadde nok alt for store forhåpninger, verdens utvikling påvirkes av alle uansett folkeslag og hvor man kommer på. Det sier jo også seg selv når det nesten hver dag kommer turister både på dagstur eller overnatter, som vi gjorde, at den økonomiske fortjenesten de får ved å åpne sine hjem, påvirker deres livstil og materielle goder.







Men vi fikk vite mye om folkeslaget, tradisjoner og vi fikk ta del i noen av dagens gjøremål. De startet tidlig på dagen med hver sine arbeidsoppgaver. Noen gikk til jungelen for å jakte, plante, høste eller pleie åkerene sine. Koner tilberedte mat, tok seg av det huslige og flettet på korger, hatter og div. Det meste av mat og kjøtt dyrket de selv. Hver familie hadde hver sin jordflekk som de dyrket mat til sin egen familie og delte ikke med de andre. Hvis det var overskudd av mat, forskjellige flettekorger, tepper osv., så solgte de det på markede i byen. Vi deltok i blant annet å prøve å lære flette kurver, tepper, var med i jungelen å plukket spiselige mat, hjalp til med matlaging, stampe urter. Det var sikkert noe mere men å huske alt er jammen ikke lett når man både deltar, ser og får vite mye om deres kulturarv og tradisjoner, på kun kort tid.





Vi ble møtt med stor gjestfrihet hos den familien vi tilbragte natten hos og selvfølgelig med en flaske risvin som de dyrket, noe som er tradisjonellt å gjøre når det kommer gjester. Vi hadde alle hørt om denne vinen som skulle være grusom å drikke, men den smakte ikke så verst faktisk, nesten som hvitvin, bare en hel del sterkere:) Vi hadde med gaver som takk for at de åpnet hjemmet sitt for oss og ville vise oss deres måte å leve på. Alt fra kjeks til barna, alkohol til mennene og shampo og div til damene.



Maten vi ble servert besto det meste av ris, kylling, fisk, gresskar, grønne blader og stenger, ting jeg ikke vet navnet på, kokt bambus, fiskepaste og bittebitte små fisk som var nesten oppi alt. Noen som både jeg og Brita sleit med å få i oss. Men siden det er veldig uhøflig å si nei så var vi snille piker og gjorde som vi var opplært til. Jeg må jo ikke glemme å nevne at vi fikk servert fersk fanget Pyton slange rett fra jungelen!! Det hadde ingen av oss prøvd før så det var en ny smaksopplevelse. Det smakte ikke så verst faktisk, nesten som kylling:) Det skulle ihvertfall ikke stå på matserveringen i familien! De serverte oss mat hele tiden, det kunne gå en time fra lunsj til det plutselig var mat igjen og så få timer etter på middag og i tillegg senere kveldsmat. Vi var alle sikre på at vi hadde gått opp flere kilo på de 24t vi tilbragte der. Å ikke snakk om ris en gang, vi holder ennå faktisk på å spy bare av tanken på ris!





Vi ble fortalt mye om folkeslaget og stammens tradisjoner fra fortiden og frem til nå av guiden vår. Som da forresten forlot oss etter kun kort tid vi ankom longhouset. Det var en utfordring i seg selv å bo og kommunisere med et folkeslag som ikke bare var totalt anderledes enn oss, men i tillegg så forsto vi ikke språket til hverandre. Men det gikk seg til etterhvert, med tegn og tale så får man til det meste.



Å huske alt vi ble fortalt av guiden vår er jammen ikke lett. Jeg skal prøve så godt jeg kan å nevne noe. Jentene i familien måtte blant annet flytte opp på lofte i 14-15-års alderen og der kunne guttene gå opp på natten for å prate med en jente om hva de hadde å tilby og evt giftemål, så var det videre opp til jentene hva de ønsket. Men, guttene måtte gå tilbake til sine egne rom før soloppgang, hvis ikke var det en stor skam. Alle kvinnene gikk også toppløse for å bevise at de ikke var gravide, det gjør de ikke nå lenger. Jo forresten, vi så to eldre gamle koner som gikk med sarongen knyttet kun opp til rett under brystene, men tviler på det var fare for noe graviditet der for å si det sånn. Når det kom til mennene så «piercet» de sine edle deler med bein eller pinner tvers gjennom og i tillegg ble de omskjært av stammens shaman. Dette utfører de faktisk ennå, men nå er pinner byttet ut med to kuler og alt blir gjennomført på en mere hygiensisk måte hos skikkelig dokter. Grunnen til denne tradisjonen var rett og slett for å tilfredstille sine koner og vise sin manndomhet. Vi fikk vite mye mye mere, men det var den husken da..skal visst ikke lett med for mye informasjon om gangen, spesielt ikke med den gullfiskhukommelsen min.



Ellers så var vi med på det daglige morgenstellet som pågikk lenger inne i jungelen i en ren og forfriskenes elv. Det var rett og slett en surrealistiske følelse å traske innover i en elv i en av verdens største regnskoger, omringet av eksotisk jungel og dyre og fuglelyder, sammen med mennesker fra en stamme. Hadde likssom aldri trodd at jeg skulle gjøre det for 10år siden.





Når kvelden kom la de madrasser til oss i stuen og hang opp myggnett, før vi atter en gang ble servet mat, som da besto av kjeks og te, mens vi så på animal planet..forstår dere hva jeg mener..hehe:) Forresten, jeg må jo ikke glemme den festlige karaoke opplevelsen, da vi satt på gulvet etter middagen sammen med den lille skrøpelige tannløse bestemoren å sang karaoke på Ibansk!! Kan tenke meg det var litt av et syn, eller rettere sagt, en flott sangstemning;)




Vi hadde alle en god natt og sov kjempe godt. Å frokosten som møtte oss dagen etterpå besto jo selvfølgelig av ris + loff med noe kokosnøtt sirup lignenes greier. Etter noen få timer sa vi takk og farvell til Ibanstammen, disse hyggelige menneskene som gav oss varm gjestfriheten og åpnet hjemmet sitt for oss og vi ble kjørt tilbake til byen Kapit med masse nye erfaringer og kunnskaper + ett par kilo ekstra.

Selv om vi var litt skuffet siden stammen ikke levde så primitivt som vi trodde, så var denne opplevelsen i Borneo noe helt uten om det vanlige å vil aldri bli glemt. Oppholdet blant Ibanstammen i Sarawaks Regnskog med den gjestfriheten og det varme vennskapet disse menneskene ga oss, var helt utrolig. Vi fikk oppleve et folk som ikke så alt for lenge siden var hodejegere, men som i dag er vennligsinnede og varme mennesker.