Vi har nå tilbragt over 2 uker her på øya Pulao Tioman. Egentlig så hadde vi ikke planer om å være her så lenge, vi hadde tenkt å reise til flere av øyene som ligger langs øst-kysten. Men på grunn av at alle de øyene vi hadde sett for oss er overfyllt med dyre resorter, slo vi det fort fra oss. Ikke akkuratt noe som passer vårt budsjett og generellt sett steder som backpackere drar til, så det er ikke noe for oss. Det er backpacker miljø vi trakter etter, der vi finner likesinnede som liker å reise og se verden på en annen måte enn som vanlig turist. Så vi fant ut at vi like så godt kunne være her å finne roen en stund, noe som vi begge trengte etter India, før Ronny kommer til uken. Da skal vi reise langs vest-kysten av Malaysia, fra Kuala Lumpur og oppover mot Thailand.
Men selv om vi har vært her så lenge og det egentlig ikke er så mye å finne på her, så går dagene faktisk ganske fort. Vi har blitt kjendt med masse av de lokale og vi treffer stadig nye backpackere som vi henger sammen med. Det kommer flere og flere folk til øya fra hver dag som går, i forhold til hvordan det var da vi kom her, så det merkes at høysesongen er på vei. Så dagene er ganske så «travle», med å slappe av, snorkle og bade:) Men sol, det er det jammen ikke mye av. Her høljer regnet ned titt og ofte og det braker løs med både torden og lyn. Ja ja, vi skal sikkert få nok med sol fremmover:)
Brita har forresten tatt dykkerserfikate, som hun besto med glans:) Så nå kan vi begge dykke sammen underveis på reisen vår. Jeg har dykkerlappen fra før av, men har ikke dykket her på øyen fordi jeg vil heller spare de pengene til Ronny kommer å dykke sammen med han og også til de andre destinasjonene jeg og Brita skal til. Her ser man så og si det samme med kun å snorkle og det er også ganske dyrt å dykke, så på grunn av budsjette vil jeg heller sparer de pengene til steder hvor man ikke har muligheten til å se det samme som ved å snorkle. For snorkle gjør vi ofte. Det er helt fasinerenes å se alt det fantastiske som befinner seg under havoverflaten her. Fargerike koraller og fisker i alle slags typer varianter, en helt annen verden som man fort forsvinner inn i og glemmer alt annet. Vi har sett alt fra blacktip haier, som da er helt ufarlige, skilpadder, søt små nemoer, sjøslanger og ørten andre fiskearter som vi ikke vet navnet på. Simon og Matt som vi har blitt kjendt med, hadde med seg undervannskamera den ene dagen vi var å snorklet. De bildene har jeg lagt inn på nettalbummet mitt, så dere kan se noe av det vi ser rett utenfor stranden,langs revene der vi bor.
Selv om vi koser oss, så har ikke den siste uken bare vært fryd og gammen for meg. Jeg har, av alle verdens ting, fått en malaysisk versjon av helvetesild!! Å det er rett og slett, som navnet sier, et helvete. Det klør som om tusenvis av larver kryper under huden, på magen og litt nedover lårene, hvor jeg har fått utslett. 2 ganger var jeg hos legen her på øya, før hun sendte meg videre til sykehuset på fastlandet, til Mersing, fordi ingen av medisinene hun gav meg virket. Der fikk jeg en skikkelig hestekur med 2 sprøyter rett i årene og en hel haug med medisiner. 17 tab.daglig faktisk!! Jeg har nå gått på kuren i 5 dager og det viser ikke så mye tegn til forbedring. Utrolig kjedelig fordi det ødelegger mye av gleden med å være på et fantastisk sted som dette blandt masse hyggelige mennesker. Hvor jeg har fått dette fra er umulig å si. Sikkert fra det uhygieniske landet India, som ikke har slått ut før nå. Det var ihvertfall det første jeg tenkte på. Jeg har jo også tenkt de versteligste tankene, om vandrehistorier hvor man hører om folk som har fått byller og det har kommet tusenvis av edderkopper og andre div.insekter ut av! Men jeg tror ikke det er fare for det. Men viser det ikke noe tegn til forbedring over helgen, kommer jeg til å dra til Kuala Lumpur før planlagt, å gå på sykehuset der. Satser på at alt er borte om kun kort tid så jeg kan begynne å nyte dagene på loffen igjen.
Ellers, så har vi fått en ny romkamerat. En frosk, som vi har navnegitt Gustav. Han henger titt og ofte rundt bungalowen vår og han har til og med lurt seg inn på rommet vårt to ganger! Den ene gangen hadde han jammen hoppet oppi sengen og lagt seg godt til rette ved myggnette. Heldigvis så vi han før vi la oss. Når vi først er inne på hva som lurer seg inn i bungalowen,så kan jeg da nevne mygger som er så store at de ser ut som om de går på anabole steroider! Så det skal ikke akkuratt stå på myggstikkene.
Nei nå er det på tide å fortelle om noen positive opplevelser igjen. Her om dagen fikk vi se 3 skilpadderunger som klekket ut av eggene sine under sanden på stranden. Ikke akkuratt noe som man opplever daglig så det var kjekt å være vitne til. Tøft å se hvordan de kjapt kravler seg avgårde i retning mot sjøen, straks de er kom ut av eggene. De vi bor hos tar vare på dem til de er sterke nok og sjangsene er større for at de overlever alle de farene som de vil møte på når de skal ut i den store verden.
Det var det for denne gang. Oppdaterer dere igjen..en annen gang;)
Forresten, det er bare 4 dager til Ronny kommer;)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar
En liten hilsen til meg