Taj Mahal og tanker og følelser og sånnt..

I dag ankom vi Agra. Her ønsket vi å ha en stopp kun for å få med oss ett av verdens underverker Taj Mahal. Å bygget var virkelig et underverk! Det er utrolig hvor stor forskjell det er på å se noe på tv enn å være fysisk tilstedet. Det var Taj Mahal et godt eksempel på.

Taj Mahal kjenner jo de fleste til, men som alltid så synes jeg det er kjekt å skrive en liten info del, også for min egen del for å huske på alt det jeg ser, lærer, opplever og erfarer. Selv om noe, eller ærligere skrevet, mye, går i glemmeboken før jeg får det ned på ord så husker jeg ihvertfall noe:)..ellers så er jo google en fin ting å ha:)

Den var en mogulshersker Shan Jahan som bygget dettee fantastiske bygget til minne om hans avdøde yndlingskone Arjumand Banu Begum. Bygget ble påbegynt i 1632 og sto ferdig 21 år senere. Det sies at over 20 000 menn deltok under bebyggelsen. "Litt" mere enn et hus hjemme på jæren:) Resten av historien til Taj Mahal tror jeg nok dere bare må google på nettet dersom dere er intresserte.

I disse dager har både jeg og Brita vært utrolig slitne..vi har reist langt og lenge rundt i India nå. Er nok pga store deler av stedene vi har vært i er kaotiske som gjør at vi føler psykisk, at vi har vært her lenger enn hva vi egentlig har vært fysisk. Men vi i har reist gjennom lange reise-etapper under ikke akkuratt de beste forholdene, som gjør at reisen blir ekstra slitsom i lengden. Selv om vi ser en sjarm med det meste med å være backpacker, så må vi innrømme at vi kjenner det både på kroppen og helsen nå. Siden vi har forflyttet oss over store områder og kun tilbragt få dager de forskjellige stedene. Når i tillegg både jeg og Brita er kyst-mennesker, som trivest best med strand og krystall blått hav. Så sier det seg selv at energinivået er på bunn når vi har tilbragt 1 mnd nå kun i byer! At alt vi har sett, opplevd og erfaring vi har gjordt oss og alle de surrealistiske hendelsene vi har vært borti, også gjør noe med oss, det er sikkert og visst. Vi har ennå sikkert ikke klart å tatt inn halvparten av alle inntrykkenne. Men guu hvor mye vi koser oss og bare suger til oss alt vi ser og opplever. Vi sier til oss selv hver dag hvor glade vi er for at vi reiste ut på dette eventyret og hvor fantastisk det er at vi får oppleve alt dette.

Nei folkens, som skrevet tidligere, ingenting av "hverdagen", tankene og følelsene vi har kan beskrivest nok med ord.

I morgen har vi atter en lang reise-etappe foran oss..24 timer med tog først. Så har vi jo da ikke fått bestillt buss billett videre, så vi håper på at vi ikke må tilbrigne for mange timer på bussstasjonen. Bussen vi forhåpentlig kommer oss fort videre med, skal ta 6 timer. Vi skal ned til sør-vest denne gangen, til Diu. Å det skulle tydeligvis ikke være det enkleste stedet å komme seg til. MEN, vi har ihvertfall både strand og hav å se frem til da. Da stiger nok energinivået til Brita og Kristin rett til topps, for da er vi i vårt rette element:)