Pulao Tioman

Videre fra Kuala Lumpur reiste vi til øya Pulao Tioman som ligge på øst-kysten. Dette er den største øya på øst-siden, dvs den er 20 km lange og 11 km bred. På 70`tallet ble denne øya faktisk rangert av Time Magazine, som en av de ti verdens flotteste øyene. For å være helt ærlig, selv om dette er en utrolig flott øy, så har jeg vært på flere øyer som er mye flottere. Men, så forandrer jo øyene seg mye fra år til år, på grunn av både turismen og miljøforandringene, så det er ikke vanskelig å se for seg at dette virkelig kunne vært et paradis på 70`tallet.

Øya er skilpaddeformet, preget av frodig og fin natur, fjell, små strender og krystall klart hav. Her er det ikke noe trafikkerte gater, ingen biler og mas fra hverken den ene eller den andre. Virkelig et avslappet sted å være. De fleste som kommer til denne delen av øya vi bor på, som heter Salang, kommer for å dykke og mange tar også dykkerserfikatet her. Tioman skal visst skal være det beste og billigeste stedet å ta serfikatet på denne siden av Malaysia.

Det er også mangen malaysiske som ferierer her og generellt andre asiatere som f.eks kinesere. Ikke vanskelig å se hvor de befinner seg i sjøen. Man ser bare svære grupper med oransje redningsvester, selv om området de befinner seg på ikke er dypere enn en til to meter. Vi har faktisk også sett at de har et langt tau, som alle holder fast i!! Ja ja, det skal ihvertfall ikke stå på sikkerheten! De er også alltid så ivrige, selv om de ligger å snorkler på steder hvor det bare er sandbunn, uten noe fiske eller korall liv. Er man heldig kan man kanskje se en liten fisk svømmene rundt i ensomhet eller en krabbe. Hehe.. det er morsomt å kun sitte å observere dem. De mangler kun en stang med flagg på, sånn så de går med i store grupper når de er i byer eller at alle har like t-shorter hvor det står KINA. Jeg og Brita ler like mye hver gang vi ser dem. Jeg kunne ha skrevet flere sider om Asiaterene, spesielt kinesere. Men de er jo herlige da. Alltid like blide og ler og leker seg uansett hvor de befinner seg. Et herligt folkeslag, bare synd at de grupperer seg sånn, så det er nesten umuligt å bli bedre kjendt med dem.

Vi har ikke sett så mye til typiske backpackere, mest grupperinger, som nevnt, av dykkerfolk eller asiatere. Kanskje på grunn av at høysesongen ikke starter for fullt før i neste mnd og at backpackere ikke trekker til øyen før den tid. Vi har blitt kjendt med noen fra England, Australia, Canada og selvfølgelig lokale. Vi synes alltid det er utrolig hyggelig å komme inn på de lokale, lære om deres livstil, tankegang, kultur osv. Det er jo på den måten man blir best mulig kjendt med lande og folkeslaget og også en av grunnene vi synes det er så intressant å backpacke.


Dagene til meg og Brita på denne øya kan forklares med ett ord, avslapping! Det har vært mye overskyet og endel regn, kjedelig nok for oss, som ønsker å få noe brunfarge snart. Men, vi har det ihvertfall godt og varmt og har vakre omgivelser rundt oss. Så vi håper at solen smiler til oss snart. Vi bor forresten i en bungalow, rett ved stranden og utsikt ut mot havet, hvor fantastisk er det vell ikke å våkne opp til lyden av bølger som slår inn mot land og sitte på stranden å se vakker solnedgang:)

Vi har til nå vært på ett par snorkle – og båtturer. Sett hvordan øya ser ut fra sjøsiden og alle de fantastiske fargerike fiskene og korallene som befinner seg under havflaten. Ellers så er det mulighet for endel hiking turer, leie av kajak og som nevt tidligere, dykking. Men til nå så har vi ikke kommet oss så mye lenger enn til enden av stranda eller ute i sjøen, hadde vi bare hatt tid, som vi pleier å si;)

Jeg hadde egentlig planer om å oppdatere dere ganske kjapt når vi ankom øya, men her funker internett nesten ikke i det hele tatt. Det kan ta opp til ca 20 min kun for å åpne en mail og i tillegg så er det sikkert kun ett få tall av pc`er. Vi har heller ikke sett noen steder man kan koble opp sin egen laptop. Jeg er faktisk ikke sikkert på om jeg får, i skrivede stund, publisert disse innleggende jeg har skrevet i dag, under vårt opphold på Tioman. Vi har heller ikke peiling på når vi drar fra denne øya. den tid kommer. Vi tar en dag om gangen, no stress:)

Livet er herligt på øyer som dette, selv om det i lengen kan bli litt for kjedelig dersom det ikke er så mye å finne på. Men når vi kjenner at rastløsheten tar overhånd så er det bare å pakke sekken å dra videre. Atter en av de fantastiske tingene med å være backpacker:)