Ut på tur igjen, denne gang til Lombok

Vi tok en oldstyle ferje fra Flores til nabo-øyen Sumbawa. Denne skulle egentlig ta 8-9 timer, men det endte med at den tok 11 timer pga noen tullinger som ikke hadde gyldig pass. De nektet i tillegg å forlate ferjen, så båten måtte snu å få dem av. Men avgårde kom vi til slutt og det tok ikke lange stunden før jeg og Brita sov som noen steiner. Lite visste vi i vår dype søvn at det sto opptil flere menn å kikket på oss mens vi sov..det var det første synet som møtte oss da vi våknet! Gøy å ha en gjeng muslimske menn gloende på oss, nobb, ikke akkuratt behagelig. Høylytte var de også. Noen sang, andre lo mens ett par spillte høy musikk med mobilen, mens tv`n i tillegg sto på full guffe med Indonesist talende film og ikke nok med det så var steroannlegget i båten nok på grensen til å sprenge, for volumknappen der sto nok også på fullt. Jeg tror de må være tonedøve, det kan ikke finnes noen annen forklaring. En fantastisk måte å våkne på!!

Etter denne “behagelige”båtturen, var vi i Sumbawa og neste etappe var busstur tvers over øya, til neste ferjekai. Trøtte i tryne som vi var vandret vi i vei for å finne bussen vår. Men det skulle vi jo ikke få gjøre i fred. For her kom den ene etter den andre masende og gaulende; “Miss`s, you wanna by? where you go? taxi? bussticket? where you from? speciel price for you”..mas + trett og sliten, ikke noe som passer sammen..av og til får man rett og slett bare lyst å skrike hold kjeft!! Det verste av alt er at det hadde ikke nyttet i det hele tatt. Men bussen fant vi..en lokal trang buss. Her satt vi på siden av atter en “god” synger som stemte i vei med sin lyse, stemmeskifte stemme, mens han spilte luftgitar. Her nede er visst det helt normalt. Skulle likt å sett at jeg satt å sang på bussen til Sandnes, uten at noen hadde kikket på meg å trodd at jeg ikke var helt normal. Atter en gang, jeg tror Indonesierne er tonedøve.

Vi kjørte kun 1 time med denne bussen før vi byttet om til en annen mer komfortabel buss som skulle ta oss tvers av øya Sumbawa til neste ferjekai. Brita var litt slakk i kroppen så hun lå å sove mens jeg kjedet meg og kikket misunnelig på Brita som lå i sin dypeste søvn. I over 10t satt vi i denne bussen før vi var på ferjen over til Lombok og etterpå taxi til Senggigi som ligger på vest-kysten av Lombok. Dette er et typisk feriested med noen resturanter i gaten, småbutikker og strender. Denne plassen passer bedre for familier og par og ikke backpackere.

Lombok er en meget muslimpreget sted og mesteparten av øyas befolkning er muslimer. Så vi var jo så heldige å havnet på et hotell som ligger midt mellom to moskeer. Passet jo oss perfekt som ikke er lei av disse høylytte indonesierne..hmmm..så er det jo typisk at det faktisk er ramadan nå, muslimenes faste måned. Så de skriker i sine MEGA høytalere til alle døgnets tider, så det har ikke blitt for mye søvn her for å si det sånn. Men, vi reiser jo innom alle disse landene for å oppleve alle de forskjellige kulturene og religionene så vi er åpne i våres sinn, selv om det ikke alltid er like kjekkt å våkne til disse lydene midt på natten...



I gatene her i Senggigi går hester med kjerrer blandt alle mopedene og bilene, det er et helt normalt fremkomstmiddel her nede. Snedig å se hvor variert slike ting er fra land til land her i Asia. Mye er likt, men der igjen er det alltid noe spesielt og anderledes med hvert land en kommer til. Både når det gjelder trafikk, mennesker, kultur, religion, landskap osv. "Same same, but different" som de pleier å si i Thailand :)

Neste stopp: Gili Tranwangan