Kota Kinabalu

Kota Kinabalu ligger på den øslige delen av Borneo, langs kysten med strender og tropiske øyer kun en liten båttur unna. Her bor det ca 620 000 innbyggere og byen er den største på øya Borneo og også Sabahs hovedstad. Det er en koselig fin by som er akkuratt passe stor. Her kan man nyte både by-liv med shopping, strender, øy-turer og det finnes mange forskjellige utflukter både til sjøs og inn i landet til landsbyer og regnskogen.

Vi var blant annet å raftet den ene dagen, langs Pandas river som ligger noen timers inn i landet. Denne elven skal visst ha de beste strømningene for rafting i sør-øst Asia. For å komme oss her måtte vi først kjøre bil 1,5 t for så å ta det eneste toget som finnes i Sabah og også det eldste i Borneo. Det var virkelig et antikk tog som tok oss langs elven inn i jungelen, forbi små landsbyer og frodigt landskap, sammen med lokale som kun har denne togforbinnelsen eller båt for å komme seg til og fra hjemmene sine.

Etter ca 1t med det humpitte og skranglete toget ankom vi basen for raftingen. Jeg, Brita og Laila var skikkelig i hundre og gal gledet oss til å prøve ut denne ekstremsporten, og vi kunne ikke komme oss fort nok ut i båten. Men vi var også litt smånervøsne, siden det var level 4-5, dvs en røff raftingtur og ikke akkuratt nybegynner nivå. At vi i tillegg hadde sett flere youtube snutter fra den samme elven, hvor båter velvet og folk datt av i hytt og vær mitt i de svære strømmningene gjorde ikke nervene bedre!


Jeg har jukset litt å tatt et bilde av rafting fra sammen elven som vi var i, fra internett, så dere får se litt av de sterke strømningene som er i elven:)



Men ihvertfall, vi raftet ned den lange elven og passerte de sterke strømningene med glans. Uten verken brukket arm eller noen form for skader. Men heller kroppen full av adrealin kick:) Det var utrolig gøy og vi klarte oss gjennom hele ruta uten å verken velte båten eller falle uti, noe som mange av de andre båtene som dro ut sammen med oss gjorde. Så vi var virkelig fornøyde å anser oss selv nå som noen fødte raftere;)

Etter å ha bodd 2 dager på hostel midt i byen, ble vi invitert av Gini, som er en Malaysisk venn av Britas familie, til å bo hos henne i et fint hus ikke så langt fra byen. Det var herlig å være i et hus igjen, med stort kjøkken hvor vi kunne lage mat og stue til å slappe av foran tv`n. Med den varme gjestfriheten Gini viste oss fikk vi med en gang en god "hjemme-følelse" hos henne. Gini tok oss med litt rundt forbi i byen. Blant annet så var vi ute å spiste på en fin resturante sammen med hennes to søstre.




Hun tok oss også med i et Malaysisk landsby bryllup. Det var en interesannt opplevelse. Det kan ihvertfall ikke sammenlignes med de bryllupene vi er vandt med. For det første så kunne de som ville dukke opp, folk som ikke var inviterte også. I følge Gini så var det mange som kom kun for maten! Det var heller ikke noe staslig kledning på gjestene, her gikk folk i alt fra vanlige dongeribukser til slitte t-shorter..å jeg, Brita og Leila som "stresset" oss litt opp før vi skulle dit pga vi ikke hadde noen fine selskapsklær. Vi så fort at det var ingen grunn til den bekymringen. Brudeparet var jo kjempe fine da, med hvit brudekjole og dress, likt som hjemme. Men, at forloveden også hadde hvit kjole som så ut som en brudekjole, var rart i våres øyne. Brudeparet så jo heller ikke litt lykkelige ut en gang, det kan dere se tydelig selv på bilde under. Nei det var et rart bryllup, men gøy å ha opplevd det. I følge Gini så var det ikke slik hun heller var vandt med og årsaken var nok pga at det var foreldrene så ville at paret skulle gifte seg på grunn av bruden var gravid. Så kanskje ikke så rart da at det var lite glede og lykke å se i øynene på de nygifte.



Ellers så hjalp Gini oss med å ordne diverse ting som vi måtte gjøre før turen gikk videre. Kjørte oss rundt når vi trengte det og ringte rundt å sjekket ting for oss. Vi ble virkelig tatt godt vare på og vi koste oss sammen med Gini. Vi setter virkelig pris på all gjestfriheten og godheten Gini viste oss og at hun åpnet sitt hjem for oss. En fantastisk dame:)




I går var jeg og Brita å dykket ved Mamutik island som ligger kun en liten båt-tur utenfor byen og er en av de 5 øyene som tilhører Tunku Abdul Rahman National park. Endelig strand, øy, sjø og dykking!! Vi hadde 3 dykk til sammen og tilbragte tiden mellom hver dykk på selve øya Mamutik. En liten fin øy med hvite strender og klar sjø. Jeg og Brita savner øy-livet utrolig mye nå, så bare det i seg selv gjorde dagen vår helt eneståendes. Selve dykkene var vi ikke så overbegeistret for. Det var ikke så rikt fiske -og koralliv som vi hadde håpet på og sikten var heller dårlig. Men det var herlig å bare komme seg i sjøen å dykke og leke seg under havoverflaten igjen:)



Mamutik island



I morgen dra vi atter en gang vider med nye opplevelser i sikte. Denne gangen til Sepilok for å besøke Borneos kjendte Orang-Utang rehabiliteringssenter:)



Snakkes snart igjen;)