Varanasi

Nå har vi kommet til det virkelige India som vi har sett på Travel channel, Varanasi, som det sies er verdens eldste by. Kaos av Rickshaw taxier, kyr vandrene overalt i gatene, massevis av tiggere, selgere, små gutter som vil guide deg rundt; No money no money, only for good karma!! Lureri det luks, ingen ting er gratis her uansett hvor religiøse og sterk troen på karma er!!

Her setter folk seg plutselig ned i gaten for å gjør sitt fornødne uten noen andtydning til å bry seg om at gatene yrer av kaos og folkeliv. Man må gå sikk-sakk for å unngå både menneske og ku-dritt og piss i de lange trange labyrient gatene i den gamle bydelen hvor vi bor, som ligger rett bak elven Ganges. Gatene oser av de verst tenkelige luktene. Her sprenges det daglig på av indere i de smale gatene som skal ned til Ganges for å komme i kontakt med det aller helligste, forberede deres karma og vaske bort synder. Før de til slutt fyller messingkrukker med det hellige vannet fra elven å vandrer hjem. Tusenvis gjør disse ritualene opptil flere ganger daglig og mange pilgrimmere kommer langveis fra her til Varanasi kun for å vaske bort livslange synder og kremere deres kjære.

Allerede første dagen vår så vi to lik-bårer, der de døde var inntullet som mummier, som var på vei ned til elven for å kremeres. Et surrealistisk syn og inntrykk som er vanskelig å forklare med ord.

Det finnes 108 ghater ned til Ganges, dvs trappenedganger hvor befolkningen går ned for å utføre sine daglige ritualer, ved to av disse ghatene foregår kremmeringene. Over 200 mennesker blir brennt her hver dag, 24t i døgnet. Prisen for ved er dyr og til høyere kaste man kommer fra, til mere «lukseriøse» ved kjøper pårørende. Før de døde brennes gjennomføres en rekke ritualer. Liket smøres inn med 10 forskjellige urter/oljer, før de tulles inn i laken og pyntet med gullfarget silkelakenlignenes og blomster og bånd i rødt, gull og oransj. Så blir de for siste gang dyppet i Ganges. Deretter ligger de å tørker før de legges på bålet. Selve brenningen kan ta fra 2-3t, alt etter hvor god veden er. Det eneste på menneske kroppen som er vanskelig å få brennt helt ned er mannens brystkasse og kvinnens bekken, dette dumpes midt uti elven. Her blir også hele lik dumpet. Gravide kvinner, barn under 12 år, dyr, mennesker som har død av kobra bitt og hellige menn (guruer og andre typer vi ikke husker navnene på), binder de fast en stein til å dumper ut i elven. Disse blir ikke kremert på grunn av de anses allerede som «rene». Det har i senere tid også blitt opprettet et elektrisk krematorie på grunn av at fattige folk ikke skal sette seg i stor gjeld for den dyre prisen på ved, men dette blir skjelden brukt pga det anses ikke som hellig nok.

Kvinner deltar som regel ikke i kremeringsseremoniene pga de gråter og det er visst ikke bra for karmaen og roen til sjelen den døde skal få videre. En annen årsak er også pga tidligere hustru-selvmord, det kalles Sati, at konen til den avdøde setter seg på bålet og brennes levende med deres ektemenn. Noe som skal gi konen og ektemannen et evigt langt liv sammen og det var også et tegn på god hustru før i tiden. Men dette er nå ulovlig, selv om det sies at det forekommer i det «skjulte» noen steder.

Vi har iløpet av disse få dagene vi har vært her fått opplevd å se flere kremeringsritualer. Atter en surrealistisk opplevelse som er vanskelig å forklare med ord. Slikt som så mangt av alt det vi daglig ser her. Jeg holdt på å gå på ei lik-båre i dag og Brita ble dyttet vegg i mellom på grunn av en vandrenes ku i gaten. Vi ser gutter som dukker i Ganges rundt der kremeringen forekommer, for å lete etter verdigjenstander de avdøde har hatt på seg, alt fra gulltenner og smykker som de selger videre. De har store fat, som kan sammenlignes med når vi var som små i Kongeparken å lette etter «gull». Bare ett par meter lenger nede tar noen morgenstellet, vasker klær eller pusser tennene. Det er rett og slett helt sykt å få oppleve alt dette. Det sier vi til oss selv opptil flere ganger til dagen.

Men vi har da faktisk tatt oss til mot og dyppe oss litt i Ghanges selv, en fot her og en hand der, satser på god karma videre i livet nå ;)

Vi hadde også en snedig opplevelse da vi satt i en sykkel rickshaw her om dagen, stakkeren som stuet alle tre av oss inn i den lille vognen trødde for harde livet for å få oss dit vi skulle. Det hele endte opp med at vi hoppet av i sympati for alt slitet han måtte gjennom i varmen. Så da gikk vi der langs gatene, og plutselig kom vi forbi en «tannlege» midt på fortauskanten. Der satt en tannløs gammel kar og skulle få nye tenner! Brita fannt ut at det sikker var bra for karmaen hennes og kjøpe en tann til ham. Vi satt oss ned og fikk se forskjellige varianter av tenner, den unge tannlegen fannt en som passet til gammlekaren, og begynnte og file den til slik at den skulle passe den tannløse, før han deretter «limte» den på plass på en eller annen finurlig måte. Vi satt der og måpte, men kunne jo ikke la vær og smile da gamlingen takket oss ørten ganger før vi vandret videre :)

Etter at Torfinn reiste gikk vi igjen ut i labyrinten av gater og ned til ghatene. Vi har i flere dager observert disse mystiske og småskummle «Babaene», og endelig turde vi nærme oss dem. Vi fikk faktisk sitte ned på deres hellige sted, der de sitter dag etter dag, og snakket med dem der de satt med hvitt pulver over seg, få klesplagg og satt og røyket «urter». De fortallte om hvordan de satt der hver dag å mediterte, og renset sjelen i Ghanges flere ganger om dagen. De var meget vennlige mot oss, og jaget bort alle som stod rundt og glante på oss to hvite jenter som satt der med disse her snedige mennene. Vi var noe skeptiske til å nærme oss dem da vi hadde hørt flere sprøe historier om at noen av disse faktisk spiser både ferskt og dødt menneskekjøtt! Men i stedet gikk vi derfra med en meget god følelse og en langt bedre energi enn før, nok et forunderlig øyeblikk på vår ferd :)