God karma og en fremtid med masse hell og lykke

Jeg, Torfinn og Brita på båt-tur langs Ganges med hver vårt blomsterlys som vi tente og sendte ut på elven i god tro på de lokales ord om at det vil gi oss god karma:)

Ett av mange surrealistiske syn vi opplevde i Varanasi

Her foregår flere kremeringsseremonier samtidig, som tydelig vist på bildet med alle flammene. En meget spesiell opplevelse å få med seg.

Jeg og brita ble invitert til å sette oss ned sammen med de hellige Baba`mennene.

Etter å ha gått i flere dager å ha kikket nysgjerrig og litt småskeptiske på de hellige mennene, inviterte de oss til å sette oss ned sammen med dem på deres hellige grunn. De jaget bort stirrende personer som nok var forundret over at 2 hvite jenter satt sammen med dem. En meget sprø opplevelse.

Brita sponser ny tann til en gammel tannløs mann, hos den lokale gate"tannlegen!

Brita sponser ny tann til en gammel tannlaus mann

Varanasi

Nå har vi kommet til det virkelige India som vi har sett på Travel channel, Varanasi, som det sies er verdens eldste by. Kaos av Rickshaw taxier, kyr vandrene overalt i gatene, massevis av tiggere, selgere, små gutter som vil guide deg rundt; No money no money, only for good karma!! Lureri det luks, ingen ting er gratis her uansett hvor religiøse og sterk troen på karma er!!

Her setter folk seg plutselig ned i gaten for å gjør sitt fornødne uten noen andtydning til å bry seg om at gatene yrer av kaos og folkeliv. Man må gå sikk-sakk for å unngå både menneske og ku-dritt og piss i de lange trange labyrient gatene i den gamle bydelen hvor vi bor, som ligger rett bak elven Ganges. Gatene oser av de verst tenkelige luktene. Her sprenges det daglig på av indere i de smale gatene som skal ned til Ganges for å komme i kontakt med det aller helligste, forberede deres karma og vaske bort synder. Før de til slutt fyller messingkrukker med det hellige vannet fra elven å vandrer hjem. Tusenvis gjør disse ritualene opptil flere ganger daglig og mange pilgrimmere kommer langveis fra her til Varanasi kun for å vaske bort livslange synder og kremere deres kjære.

Allerede første dagen vår så vi to lik-bårer, der de døde var inntullet som mummier, som var på vei ned til elven for å kremeres. Et surrealistisk syn og inntrykk som er vanskelig å forklare med ord.

Det finnes 108 ghater ned til Ganges, dvs trappenedganger hvor befolkningen går ned for å utføre sine daglige ritualer, ved to av disse ghatene foregår kremmeringene. Over 200 mennesker blir brennt her hver dag, 24t i døgnet. Prisen for ved er dyr og til høyere kaste man kommer fra, til mere «lukseriøse» ved kjøper pårørende. Før de døde brennes gjennomføres en rekke ritualer. Liket smøres inn med 10 forskjellige urter/oljer, før de tulles inn i laken og pyntet med gullfarget silkelakenlignenes og blomster og bånd i rødt, gull og oransj. Så blir de for siste gang dyppet i Ganges. Deretter ligger de å tørker før de legges på bålet. Selve brenningen kan ta fra 2-3t, alt etter hvor god veden er. Det eneste på menneske kroppen som er vanskelig å få brennt helt ned er mannens brystkasse og kvinnens bekken, dette dumpes midt uti elven. Her blir også hele lik dumpet. Gravide kvinner, barn under 12 år, dyr, mennesker som har død av kobra bitt og hellige menn (guruer og andre typer vi ikke husker navnene på), binder de fast en stein til å dumper ut i elven. Disse blir ikke kremert på grunn av de anses allerede som «rene». Det har i senere tid også blitt opprettet et elektrisk krematorie på grunn av at fattige folk ikke skal sette seg i stor gjeld for den dyre prisen på ved, men dette blir skjelden brukt pga det anses ikke som hellig nok.

Kvinner deltar som regel ikke i kremeringsseremoniene pga de gråter og det er visst ikke bra for karmaen og roen til sjelen den døde skal få videre. En annen årsak er også pga tidligere hustru-selvmord, det kalles Sati, at konen til den avdøde setter seg på bålet og brennes levende med deres ektemenn. Noe som skal gi konen og ektemannen et evigt langt liv sammen og det var også et tegn på god hustru før i tiden. Men dette er nå ulovlig, selv om det sies at det forekommer i det «skjulte» noen steder.

Vi har iløpet av disse få dagene vi har vært her fått opplevd å se flere kremeringsritualer. Atter en surrealistisk opplevelse som er vanskelig å forklare med ord. Slikt som så mangt av alt det vi daglig ser her. Jeg holdt på å gå på ei lik-båre i dag og Brita ble dyttet vegg i mellom på grunn av en vandrenes ku i gaten. Vi ser gutter som dukker i Ganges rundt der kremeringen forekommer, for å lete etter verdigjenstander de avdøde har hatt på seg, alt fra gulltenner og smykker som de selger videre. De har store fat, som kan sammenlignes med når vi var som små i Kongeparken å lette etter «gull». Bare ett par meter lenger nede tar noen morgenstellet, vasker klær eller pusser tennene. Det er rett og slett helt sykt å få oppleve alt dette. Det sier vi til oss selv opptil flere ganger til dagen.

Men vi har da faktisk tatt oss til mot og dyppe oss litt i Ghanges selv, en fot her og en hand der, satser på god karma videre i livet nå ;)

Vi hadde også en snedig opplevelse da vi satt i en sykkel rickshaw her om dagen, stakkeren som stuet alle tre av oss inn i den lille vognen trødde for harde livet for å få oss dit vi skulle. Det hele endte opp med at vi hoppet av i sympati for alt slitet han måtte gjennom i varmen. Så da gikk vi der langs gatene, og plutselig kom vi forbi en «tannlege» midt på fortauskanten. Der satt en tannløs gammel kar og skulle få nye tenner! Brita fannt ut at det sikker var bra for karmaen hennes og kjøpe en tann til ham. Vi satt oss ned og fikk se forskjellige varianter av tenner, den unge tannlegen fannt en som passet til gammlekaren, og begynnte og file den til slik at den skulle passe den tannløse, før han deretter «limte» den på plass på en eller annen finurlig måte. Vi satt der og måpte, men kunne jo ikke la vær og smile da gamlingen takket oss ørten ganger før vi vandret videre :)

Etter at Torfinn reiste gikk vi igjen ut i labyrinten av gater og ned til ghatene. Vi har i flere dager observert disse mystiske og småskummle «Babaene», og endelig turde vi nærme oss dem. Vi fikk faktisk sitte ned på deres hellige sted, der de sitter dag etter dag, og snakket med dem der de satt med hvitt pulver over seg, få klesplagg og satt og røyket «urter». De fortallte om hvordan de satt der hver dag å mediterte, og renset sjelen i Ghanges flere ganger om dagen. De var meget vennlige mot oss, og jaget bort alle som stod rundt og glante på oss to hvite jenter som satt der med disse her snedige mennene. Vi var noe skeptiske til å nærme oss dem da vi hadde hørt flere sprøe historier om at noen av disse faktisk spiser både ferskt og dødt menneskekjøtt! Men i stedet gikk vi derfra med en meget god følelse og en langt bedre energi enn før, nok et forunderlig øyeblikk på vår ferd :)

Chai Chai Chai!!!

Alt fra chai=te, div indiske retter, frukter, ja alt dere kan tenke dere, til og med keybord selges i de trange midtgangen i Indias tog. Å her er det ikke snakk om å bruke vanlig stemmeleie. Av og til kan det virke som om det går sport i om hvem som kan rope høyest og hvem som kan går frem og tilbake i alle vognene flest mulig ganger. Ikke rart at man blir sliten i både hodet og ører og man snart kan alle navnene utenatt på det som selges. Under stasjonstoppene kommer også ofte tiggere inn på toget. Noen krypenes langs gangen med en eller annen funskjonshemmning eller en sliten mor med et lite barn i armkroken. Man kan jo ikke få annet en sympati for dem, men rart nok så lærer man seg å overse dem, stenge tiggerordene ute og får på oss skyggelapper. Det hørest kanskje fælt ut, men det blir likssom en del av «hverdagen».

India er et av landene som har de beste togforbindelsene i verden. Togene går på kryss og tvers og det er nesten ikke en by du ikke kan komme deg til med tog. Å reise på denne måten er en enkel og billig måte for oss backpackere og det er faktisk en sjarm med hele greia. Tro det eller ei! Selv om doen et hull i gulvet som går rett ned på togskinnende, stinker piss så det river i nesen og at det nesten er umulig å bruke uten at det skvetter til alle kanter. Selv om du har stirrenes øyner som vurderer deg opp og i mente. At du ligger å rister i «sengen» og blir stiv og støl, etter en lang natt på harde «senger». Mas og kjas fra alle kanter. Men, det skal det indiske folket ha for, når lyset slukkes for natten, er det nesten ikke en lyd. Bortsett fra stasjonstoppene da. Da kan man våkne av at en liten gutt står å prikker deg i armen å tigger etter penger til mat, heldigvis har ikke vi opplevd dette så mange ganger. Men så, straks solen begynner å stige oppi horisonten er det på ann igjen. Å for min del er det ofte akkuratt i den tiden jeg endelig har kommet meg inn i drømmeland!

I skrivende stund er vi på vei til Varanasi med natttoget. 15 timer tar det før vi ankommer byen og hvor mye søvn vi får er nok så som så. Det vet vi fra tidligere togturer. Det er første gangen Torfinn reiser med tog her i India og for å si det sånn så er ikke akkuratt disse «sengene» laget for Torfinn sine 1.92m., småe som inderene er. Til og med jeg og Brita hever endel centimeter over noen av dem og her snakker vi faktisk så mye som et hodet av og til. Heldigvis har Torfinn fått overkøyen så han kan strekke føttene ut mot midtgangen. Å siden de fleste inderene er så små som de er så er ikke føttene til Torfinn i veien.

Når jeg først er inne på Torfinn så må jeg jo fortelle om all den oppmerksomheten han får blant de indiske mennene. Tidligere i dag da vi satt på togstasjonen kom det en hyggelig fyr å viste stor interesse i Torfinn. Hvor han kom fra, om han kunne få ta bilde av han og han inviterte han i tillegg hjem til hans familie. Han enset nesten ikke meg og Brita, noe som jeg og Brita synes er herlig å slippe til en forandring. Torfinn`s nye venn gav sitt telefonnummer og ville ha Torfinn sin adresse. Vi måtte også skrive ett par ord til han på engelsk om hva vi syntes om India. Det tok forresten ikke lange studen etter at denne hyggelig fyren begynnte å prate med Torfinn før det sto en hel gjeng nysgjerrige menn rundt han..hehe:)

Vi opplever mange morsomme, intressange og spennende hendelser daglig her i India, men hvis jeg skulle skrevet om alt som skjer i «hverdagen» vår her nede, kunne jeg ikke gjordt annet enn å ha sittet med laptop`n. Får si som jeg, Brita og Torfinn ofte sier; hadde vi bare hatt tid, det er et «travelt og stressfullt» liv å være backpacker..hihi;)

Nå er det på tide å plugge i øreproppene, sette på ipod`n, låse sekken med hengelås vire til en krok som er i veggen ved siden av meg og legge sekken under hodet i tillegg, og til slutt krype oppi silkeposen min, i håp om å få noen timer på øyet før vi ankommer en ny og spennende by i India.

Nattinatt:)

Himalaya

Sikkim

Før vi kunne reise opp til Sikkim måtte vi søke om besøktillatelse på grunn av det er et beskyttet område. Da den var i boks var det bare å komme seg på en Jepp neste dag, som er det beste transportmiddelet å komme seg opp til Sikkim, samme måte som da vi reiste til Darjeeling. Bare nå reiste vi enda lenger opp i fjellene langs like dårlige og trange veier som svingte seg oppover bratte fjell. Det tok 4,5 t før vi ankom hovedbyen i Sikkim, Gangtok, stive og støle i både rygg og det som var etter den humpette turen.

Sikkim ligger øst i Himalayas og er en av de minste statene i India. Her bor det ca 540 490 innbygger og grenser til Nepal, Tibet, Bhutan og Bangladesh.

Første inntrykket av Gangtok var totalt annerledes enn hva vi hadde forventet. Vi hadde trodd at Gangtok skulle være noe av det samme som Darjeeling. Men her er det mye renere og det er også en fin gå-gate, med null søppel. Noe som er uvanlig i forhold til alle de andre stedene vi har vært i India der søppel lå strødd overalt. Her får man bot og i verste fall fengsel dersom politiet ser at noen kaster søppel gå gatene. Det er heller ikke lov å bruke plastposer her i Sikkim, alt blir pakket inn i avispapir. Å røyke i hovedgaten er også ulovlig og ikke nok med det, det er ikke lov å røyke ellers i byen dersom det er flere en 3 personer rundt den som røyker. Man får faktisk bot dersom politiet ser det også!! Hvem hadde trodd at det skulle være slik i en fjellby, langt oppe nord i India.

Jeg og Brita, røykesugne som vi var tidligere i dag, snek oss opp en mørk og trang trappeoppgang. Men da kom en gammel kone og to andre å kikket rart på oss. Hun fortalte hvor farlig det var for helsen å røyke, før hun sa noen ord til de andre å sprang ned trappene. Da ble jeg og Brita noe nervøse, så vi stumpen røyken i frykt for politiet og en stor bot før vi tok vi bena fatt og kom oss bort i all hast.


Så til nå har vi opplevd både steder hvor det ikke selges alkohol, steder hvor man får alkoholen innpakket i avispapir og steder hvor øl serveres i krus på resturanger, i tilfelle politiet kommer. Noen steder hadde de også drikke-menyer med koder på hva slags alkohol drinkene inneholdt. Mens her i Gangtok er det «vinmonopol» på hver et hjørne, men ikke lov å røyke. Det er rart hvor stor forskjell det er fra stat til stat her i India.

Men ihvertfall, i går var vi skikkelige turister på sigthseeing for å få med oss det som anbefales å se her i Gangtok og området rundt. Det er mange som drar til Sikkim for trekking - og fjellklatring ved østdelen av Himalaya. Her ligger også Khangchendzonga som er 8598m høyt og det tredje største fjellet i verden. Det hadde vært utrolig spennende å tatt ett par dagers trekking tur, men pga at vi skal reise videre til Varanasi i morgen, så fikk det for denne gang holde med en dagstur rundt i Gangtok å se det som er anbefalt for å nytte den tiden vi har her fornuftig. Så da ble det å besøke div.tempel, kloster, fosser, utsiktspunkter etc. Sånne stander turist ting. Vi hadde planen om å dra opp til Tsomgo Lake, som en hellig innsjø. Der kunne man også ri på moskuser, noe som hadde vært utrolig stilig. Men pga vei problemer oppover fjellet lot det seg ikke gjøre, så vi ble alle veldig skuffet da, på grunn av at vi gikk glipp av den moskus rideturen som hadde vært utrolig morsomt:)

Men vi fikk ihvertfall sett deler av den flotte naturen Sikkim er kjennt for, med både rikt dyre, fugle og planteliv og masse nydelige utsiktspunkter utover landsbyer.

I morgen drar vi videre til Varanasi, som da skal være en av verdens eldste byer. Men først, har vi atter en gang en 15 timers lang togtur foran oss.

Opp og hopp kl 04.00 om morningen

Tiger Hills er et «must» å reise opp til når man er i Darjeeling. Dette er et fantastisk utsiktspunk for å få med seg soloppgangen med Himalaya i horisonten, som også inkluderer Everest (8848m), Lhots (8501m), Makalu (8475m), Kabru (6691m)) og Janu (7710m).

Vi kjørte fra sentrum kl 4.00, noe som da ikke var et problem for oss, siden alt her stenger før kl 22.00 så det blir ikke mye rangling på nattetid her i byen. Det skulle vise seg at vi ikke var de eneste som skulle til Tiger Hills. Køer på rekke og rad med Jeeper oppover trange og kronglete veier tutet i vei med stappfulle biler. Da vi kom til toppen sto der store folkemengder klare for å få med seg den spekulære utsikten. Men vi var ikke så heldige som vi håpet på. Det lå et tykkt lag med tåke, men man kunne skimte noen fjelltopper under soloppgangen, hvis vi la godviljen til. Men det var en utrolig fin opplevelse for det om, så det var absolutt verdt å stå opp kl 4 på natten. Nå kan vi ihvertfall skrøyde på oss at vi har sett deler av Himalaya:)

På vei ned til byen igjen fikk vi besøke et fasinerendes Buddhistisk kloster som heter Bhutia Busty Gomnpa. Det som toppet hele besøket var at vi fikk sitte inne i klosteret, på sidelinjen vell og merke, å ta del i morningbønnen til munkene. Det var kjempe intressant og for meg personlig er det noe jeg alltid har hatt lyst å få ta del i. Både jeg og Brita håper at vi senere på reisen vår kan få oppleve å bo i kloster en ukes tid, noe som vi har hørt at mange andre backpackere har fått opplevd. Det hadde vært en utrolig intressang erfaring, så vi satser på å få oppleve det.

Etter denne tidlige morningen var vi egentlig alle trette, men både jeg og Brita hadde lyst å ta oss en god rusle tur og se hvordan en typisk morning for lokalbefolkningen her i Darjeeling starter. Så da Torfinn gikk tilbake for å få seg en blund på øyet trasket jeg og Brita videre mellom trange gater, både på kryss og tvers nedover langs byens fjellstigninger. Å forklare hva man ser og opplever i en fjell by som Darjeeling er ikke lett å beskrive med ord. Jeg håper dere alle tar en titt på bildegalleriet, slik at dere får en liten oppfattning av hvordan både byen og folkeslaget ser ut.

Både jeg, Brita og Torfinn er alle enige om at Darjeeling er en intressang, koselig og fasinerenes by, med masse hyggelige og imøtekommende mennesker. At denne byen tilhører India er ikke lett å se, for Darjeeling ernoe for seg selv i forhold til de andre stedene vi til nå har sett i India både kulturmessig og blandingen av ulike folkeslag. Så har noen av dere planer å besøke India, så anbefaler vi at dere setter av noen dager til å besøke denne fasinerenes fjellbyen:)

I morgen reiser vi enda lenger opp i nord, til Sikkim og atter en gang gleder vi oss kjempe masse til å komme oss på reisefot igjen å se og oppleve enda mere av India:)

Darjeeling

Siden det er jeg som har skrevet alle innleggene på bloggen tenkte jeg å overlate innlegget om Darjeeling til Brita, så hun får vist sine skjulte forfatter kunnskaper:)

Først og fremst må vi jo fortelle om det første hotellet vi booket inn på. Fukt i hele rommet, vanndam og muggel på tepper og div.,fuktige og skittne dyner og mangel på dysj. Til og med klærne og beggene våres ble fuktige etter å ha ligget på rommet i noen timer. Jeg og Kristin var enig om at dette rommet var det verste vi noen gang har bodd på, både til nå på denne turen og sist da vi backpacket rundt i 6 mnd. Bare det sier en hel del, siden vi alltid reiser på lavbudsjett og bor på de billigeste stedene. Men ihvertfall, det ordnet seg neste dag da vi byttet til ett bedre hotell.

Ellers har dagen i dag vært ganske så utforskende og spenndende. Byen vi bor i er en bratt fjellby med sikk sakk veier og smågater oppover i fjellet. Det er et mulder av små butikker, eller salgsboder om vi kan kalle de det, over det hele. Vi hadde et par runder rundt omkring i dag der vi gikk inn i de mest kronglete smugene vi kunne finne, av erfaring har vi funnet ut at det er der vi kan se de mest interesanne tingene fra det lokale samfunnet. Her ser en det virkelige hverdags livet til lokalbefolkningen. Vi gikk gjennom forskjellige små markeder der de solgte alt av frukt og grønnt, tørket fisk og forskjellige urter og te typer. Videre kom vi til en liten «skomakergate» der skomakerne satt på bar bakke og reparerte og pusset skor på den goe gamle måten. Vi kom også innom en liten «singer street» der de sydde dresser og jeans o.l i knøtt små brakker. Slaktere og både levende og flådde høns var på utstilling litt rundt forbi. Vi satt oss ned og snakket med noen av de lokale i gatene, og de aller fleste var smilende og meget imøtekommnde.
Folkeslaget her oppe er mye mer behagelig enn det vi har vært vandt med i sør,her er det en mer rolig atmosfære med mindre mas og kjas. Det er ikke så mange typiske indere her oppe, folket her er mer av den tipetanske, nebal og kinesiske rase, dette ser vi både på klesstil,væremåte og utseende.

Alt i alt er det et flott sted langt oppi høyden med nydelig utsikt over fjellene rundt oss, og masse spenndende for øyet og se.

En mellomstopp i Calcutta

For å komme oss videre til Darjeeling måtte vi først ha en overnatting i Calcutta siden vi ankom byen så sent som kl 24.00, med fly. Noe som da var luksus reisemåte for oss. Vi måtte jo starte ankomsten til Calcutta med å synge et par strofer av Calcutta sangen som var så populær på 90`tallet. «Im a taxi driver in Calcutta».

Å ankomme Calcutta på dette tidsrommet var ikke bare bare. Vi hadde ikke booket hotell på forhånd og det skulle vise seg å ikke være enkelt å finne et sted for natten på denne tiden av døgnet. Med taxi kjørte vi rundt i mørke gater, forbi det ene stengte hotellet etter det andre. Langs gatene lå det uteliggere i rekke og rad. Noen lå alene, mens andre lå i store flokker langs fortauene. Alle så ut som de sov fredfullt uten noen antydning til å bry seg om alle bilene som kjørte forbi, til og med små babyer. Vi fant til slutt et hotell, som da var langt over vår budsjett grense. Men trette og slitne som vi var, etter mange timer på reisefot, orket vi ikke lete noe mer og gav blanke i budsjettet. Vi har bodd så billig så langt, så en gang innimellom vil budsjettet vårt tåle.

Men fred og ro viste det seg at vi ikke skulle få med det første. Den ene etter den andre ansatte på hotellet, kom plingende på rommet vårt, for å sjekke aircon`n. Som det ikke så ut som å være noe problem med i det hele tatt!! Det sto 4 mann på det meste på rommet å styrte på, da var klokken 02.30!!! Da de så spurte om tips fikk vi nok, jeg begynnte bare å le og sa at nå måtte de komme seg ut, vi ville ha fred og sove..å tips fikk de ihvertfall ikke!! Men ikke nok med det!! Senere kom også plutselig «regnskapføreren», med en stor bok som var større enn han selv og sa at vi måtte skrive under på div. Han fikk også et klart å tydeligt svar at dette fikk vente til i morgen, vi var trette!!! Uskyldig og forvirret tuslet han ut med den store boken.

Det viste seg at det ikke var mange timene vi skulle få fred. For klokken 07.30 kom en annen bankende på, med te til oss!!! Da fikk jeg nok, trett i tryne med sovehår, kun iført t-shorten åpnet jeg døren med et surt tryne å sa at nå fikk det være nok. Vi hadde knapt sovet pga alt maset, vi ville ikke ha noe te, vi ville sove i fred! Men, tror dere de gav seg da!! Nei, hvem andre enn regnskapsføreren kom, igjen!!! Off, som dere forstår så ble det ikke så mye søvn som vi håpet på, heldigvis skulle vi ikke tilbringe mer døgn der.

Vi hadde oss en liten sightseeing i Calcutta før vi tok nattbussen videre til Darjeeling. Calcutta er en av de fire største byene i verden og her yrte det av folkeliv. Tuting og trafikkkaos, store folkemengder i hutt og vær,men alikevel mye interesant å se. Det vi så av byen var en variert blanding av nye og eldgamle byggninger og butikker. Noen gater så helt forfallne ut,mens midt oppi det hele var det plutselig moderne cafer som KFC o.l. Langs gatene var det menn som dro folk rundt i vogner som ble brukt for sikker 100 år siden. Folk stod og pumpet vann fra brønner,de satt på tepper rundt forbi å solgte kokosnøtter og div frukter,skomakere satt på asfalten og pusset og fikset sko. Så kultursjokket her var temmelig ekstremt kan en si, en interesannt by i våre øyner.

Så var det avgårde på nattbussen. Torfinn var så «heldig» og fikk dele køyen sin med en inder. Noe som jeg og Brita lo godt at,med tanke på at turen skulle ta 15t. Heldigvis fikk jeg og Britavdele seng sammen.

Ettert 15 time på buss og 3.5t med jeep, ankom vi Darjeeling. Skriver mer om byne som er bygget opp langs fjellene i neste innlegg.

Vi sier farvell til sør-India og drar til nord-øst- India

I morgen drar vi videre på vår reise i India. Vi har nå reist langst kysten i sør og er klar for frisk luft, fjell og vakker natur oppe i nord. Forhåpentligvis er også luftfuktigheten betraktelig behageligere. For her i sør er det utrolig varmt og klamt og verre blir det nå frem til monsum tiden som starter i neste måned. Det har til tider vært så tungt i luften at Brita har fantasert om oksygenmaske med frisk og kald luft:)

Vi sier også farvell til Laila i morgen, som reiser videre til Sri Lanka. Det blir trist å ikke ha henne med oss videre på turen. Hun har vært en kjempe kjekk reisepartner og har blitt en veldig god venn. Takk for mange supre uker sammen Laila, kos deg masse i Sri Lanka og videre når du skal til Amerika. Vi har blitt kjempe glad i deg og du kommer til å være dypt savnet. Men vi ses igjen til neste år, når vi skal komme å besøke deg, det gleder vi oss til. Have fun & take care)

Dagen i morgen starter først med at vi flyr til Calcutta. Derfra drar vi videre med natttog til Darjeeling, hvor vi skal være noen netter før vi reiser ennå lenger opp i nord til Sikkim. Darjeeling ligger på en høyde på 2150m i det norligste West- Bengal. Her finnes vakker natur med fjell, elver og daler. På en skyfri dag kan man faktisk se de høyeste fjelltoppene på Himalaya.

Etter å ha besøkt Darjeeling skal vi ennå lenger opp i nord til Sikkim som grenser til Nepal, Tibet, Bhutan og Bangladesh. Sikkim har et rikt plante -og dyreliv og er dekket med store områder av skog. Man kan være så heldig å se både bl.a rød panda, leopard, bjørn og sneleopard. Noe som vi har store forhåpninger til å møte. Her oppe i nord finnest det masse fysiske aktiviteter å delta på. Blant annet trekking i fjellene, ut på tur på hesteryggen og rafting. Vi gleder oss masse til å endelig være i aktivitet igjen etter å ha hatt mange late dager ved kysten.

Det er uvisst når vi har internett tilgjengelig igjen. Men nå vet dere ihvertfall hvor vi befinner oss i reiseruten:)

Kathakali

I går fikk vi oppleve det tradisjonelle kunststykke Kathakali. Dette var for oss en meget intressang indisk klassisk dans og dansedrama å få med seg. Kathakali er basert på en litterær tekst. Den utviklet seg her i staten Kerala, cirka på 1600-tallet, men selve danseteknikken med et rikt system av mimikk er mye eldre. Det var menn i fantastiske kostymer og med ansiktene sminket som masker som opptrede.

Jeg synes jo både at skuespillerene så skumle ut og at musikken var bokstavelig talt skjærende i ørene. Både jeg, Brita, Laila og Torfinn satt å holdt oss for ørene, etter å ha prøvd en stund å la vær for høflighetens skyld. Men det var så ekstremt at vi følte rett og slett at det var rett før vi begynnte å blø i ørene! De lokale som var der ( det var kun 2 til som var turister utenom oss), satt som ingenting og nøt skuespillet. Jeg er sikkert på at de må ha halvert hørselen sin om ikke mere med å ha vokst opp med denne tradisjonene. Men ihvertfall, det var utrolig intressant å se, selv om vi alle gikk der i fra med verk i både ører og hodet.Så da var det godt å komme tilbake til tak-terassen på hotellet vårt og legge oss i hengekøyene:)

Varkala

I går ankom vi Varkala etter ett par timers busstur. Varkala ligger ved kysten som kjennetegnes av høye klipper med små strender nedenfor. Butikkene, resturangene og hotellene ligger høyt oppe langs klippene.Her finnes alt av yoga og alterntive trening, meditasjon og naturlige behandlingsmetoder, Ayurveda (sanskrift som står for liv-kunnskap). Ayurveda medisiner og massasje,har blitt praktisert i tusenvis av år. Anbefaler de som har interessen for det alternative og lese mere om dette.

Varkala er et avslappenes sted hvor det i høysesongen fylles av masse turister. Vi er så heldige å reiser i lav sesongen, som er en mye mere roligere og behagelig tid å være her på. Dagen i går brukte vi til å finne oss et sted å bo og orientere oss. Vi booket inn på «»Woodstock» hos en intressang type som er alt fra politisk engasjert, jobber for å ta vare på naturen (det trengs virkelig her, for søppel finnes det i hauer og lass som er kastet overalt i naturen). Han jobber også med å beskytte dyrearter og kjemper for å ta vare på dem. Virkelig en aktiv hippi fyr som brenner for å mye. Vi fikk forresten tildelt rommet «Pink Floyd». Alle rommene har forskjellige musikkgruppe navn.

I dag har vi kun ligget å steikt oss i solen på stranden. Vi er i full gang med å jobbe med brunfargen, siden vi skal opp i nord om ett par ukers tid hvor vi skal være ca 1 mnd og der blir det ingen soling. Så vi har det ganske «travelt»..hehe. Denne dagen førte jo da til at både jeg og Brita ligger i sengen nå, røde som noen hummere og innsmurt i aloevera!

Alleppey

Alleppey er en liten koselig by hvor vi fort merket at atmosfæren og livet i gatene var mere bedagelig og avslappende i forhold til andre steder vi har vært i India. Bortsett fra atmosfæren så er Alleppey også annerleders med sine kanaler som går gjennom byen og videre inn i landet. «Et lite stykke Venice i hjerte av Kerala» som det blir beskrevet i Lonely planet. Kanalene, som er årsaken til at flere drar her, er også årsakne til at vi stoppet på dette stedet. Vi hadde hørt og lest om de fantastiske båtturene gjennom «the backwaters». Småe og store kanaler gjennom mangrovene og landsbyer.

Så på søndag var vi ute på en dagstur i de populære backwaters. Vi hadde en lokal guide som padlet oss gjennom frodige kanaler og landsbyer. Det var utrolig intressant å se hvordan de lokale bodde på smale områder langs elvene. Her fantes både skoler, små kiosker og kirker. Et stykke oppi elven sto en å pusset tennene, lenger nede ble barn badet, far fisket og mor vasket klær. En mann med en liten kano kom padlene og ropene at han hadde fisk til salg ( vi syntes det hørtes ut som en skadet ku!). Alle var tydelig begeistret og nysgjerrige på oss turister og vinket og ropte hello og flere viste stor interesse om navnet vårt og hvor vi kom fra. Vi var så heldig at guiden vår var herfra. Så han tok oss med å viste sitt hjem der vi også fikk frokost. Det er alltid like interessant å bli kjent med de lokale og se hvordan de bor. Det er da en får oppleve det virkelige India.

Lunsj fikk vi servert hos hans foreldre. Her ble det full middag servert på bananblad. Men jeg må innrømme at det var ikke alt som fristet like mye. F.eks fisken..som da var fisket i kanalene..dvs..i et vann hvor folkene her gjør det meste i, trenger jeg å si mere? Men for skam skyld og god oppdragelse som jeg har fått så måtte jeg jo prøve et bittepittelite stykke..jeg gremmes ennå når jeg tenker på det. Det ble med det lille stykke for å si det sånn.

Etter dag to i Alleppey reiste vi videre til Varkala, som vi er i nå. Men det skriver jeg mere om i neste innlegg, snakkes:)

The Yoga Master og hans disipler

 

Vi krysser over til en ny stat, Kerala

Nå har vi sagt farvell til rotta, som da fikk navnet Torleif, og har lagt staten Goa bak oss. Etter 3 forskjellige busser for å komme oss til togstasjonen og 12 times tur med natttoget krysset vi over til staten Kerala. Vi ankom byen Ernakulam og derfra tok vi buss videre til Cochin.

På grunn av at jeg har ligget dårlige en hel dag og ikke har fått med meg så mye av stedet. Overlater jeg laptop`n min til Laila så dere får en beskrivelse av stedet vi nå er på. Jeg har forresten ikke vært alvorlig syk, så ta det med ro mor og far. Jeg har kun ligget med sterke rygg -og hodepine smerter og litt feber. Men er i god form igjen nå:)

Laila:
Fort Cochin som ble vaar endelige destinasjon har tidligere vaert under baade Engelsk og Hollandsk styre, noe som man ser tydelige spor av baade i forhold til katedraler og den også kjente Jew Town. Det er et yrende liv nede i havna og langs den skjønne sjøpromenaden hver ettermiddag og kveld hvor fiskerene selger dagens fangst som bl.a kan inneholde kingfish, rock lobster eller kanskje frister det med en mini hai? Den gamle fiskemetoden i form av Kinesiske fiskenett som står spent opp over grunna er fortsatt i bruk, dog moderne metoder har overtatt hoveddriften mere og mere.

Brita og jeg dristet oss til å kjøpe billetter til kveldens konsert på det lokale Kathakali senteret, hvor vi hørte utrolig dyktige musikere fremføre tradisjonelle nord-indisk toner. Spesielt fanget tabla (trommesett med to håndspilte trommer som minner litt om bongoer) spilleren vår interesse der hendene hans forflyttet seg sikkert 100 ganger i sekundet og var helt stødig på takten.

Så når Laila & Brita fikk med seg alt dette, lå jeg på rommet og holdt på å kjede meg ihjel. Men men, er frisk som en fisk nå og klar for nye oppdagelser i dag når vi drar videre til Backwaters.

Chilling i solnedgangen med Mango Dequari og Pina Colada

 

Kristin, Brita, Laila & ROTTA!!!!!!

I natt hadde vi den verste tenkelige og vemmeligste opplevelsen i hele vårt liv! Det kom en ROTTE traskene over sengen mens vi lå å SOV! Den traska først over FØTTENE til Laila (hun lå motsatt retning i sengen av meg og Brita), så over BRYSTE mitt og om ikke at det var nok forsatte den videre over HALSEN til Brita. Det var bare en helt ubeskrivelig vemmelig følelse, jeg får faktisk ilinger gjennom kroppen nå når jeg skriver om det.

Det var laila som våknet først av det, hun trodde først at det var jeg som kom borti henne eller noe, men var usikker så hun spurte meg, som akkuratt da kvakk til selv. Det ikke det gikk ikke et sekund engang før vi hoppet alle tre skrikenes ut av senga i full panikk. Laila så til og med at rotta forsvant oppi taket. Den var hårete, feit, stor og med en lang ekkel hale. For å si det mildt, så var det helt jævlig. Det verste av alt, da vi fortellte det til en som jobber på hotellet, fikk vi beskjed om at det var helt normalt, det var mange rotter her og de klatret ofte opp i taket og spiste på KOKKOSNØTT!!! Er det mulig, hva med et skikkelig taktekke for søren!

Jeg unner ikke engang min verste fiende denne opplevelsen.

For de kulturelt intresserte

I går hadde vi oss en dagstur med buss til gamlebyen i Goa. Vi måtte komme oss bort litt fra late dager og den ellers kjedelige Anjuna, der vi til og med ikke er fornøyd med stranda. Men vi skal jo ikke klage, vi er jo på reisefot gjennom masse spennende land og kulturer. Å det kommer nok ikke til å være siste stedet vi føler er et bom-valg på kartet. Det er noe av alt det spennende med å reise og ikke vite hva som venter rundt neste sving.

Men ihvertfall, Old Goa som var tidligere hovedstaden i Goa (nå er det Panaji), er tydelig preget av at Goa var en portugisisk koloni i flere hundre år. Her er litt hisoriefakta for de litt spesielt intresserte: Portugiserene invaderte Goa i 1510 for å sikre kontroll med krydderhandelen og i 1560 startet en lang epoke av tvangskonverteringer av hinduer til kristendommen og de ødela en rekke med hinduistiske tempel. Det var ikke før i 1962, etter en lang selvstendighetskamp at Goa ble en del av India.

At gamlebyen har vært under portugiserene var det ikke vanskelig å se. Straks vi ankom byen så vi masse hvitklakende kirker, katedraler og portugisiskarkitektur på byggninger. Så som kultureltintresserte turister som vi er så trasket vi rundt å så på alle de berømte og fantastiske kirkene og katedralene. Ifølge turisthåndboken så er hvis dette klassifisert som verdens kulturarv!
Men denne kulturarven ble ikke så veldig intressang når solen ble sterkere og vinden svalere. Vi svettet og sukket og stønnet. Å for å være helt ærlig så ble det en kjapp runde for å ta bilder av kirkene, bare for å vise at vi har vært der. Det fristet mere med å komme seg i skyggen og få noe kaldt å drikke.

Men, det skal ihvertfall ikke stå på av vi ikke viste intreresse. Vi reiste jo faktisk til Old Goa på grunn av disse berømte bygningene:)