Dharavi slummen

Med et innbyggertall på 20 mill.+ bor ca 55% i slummen. Dette er KUN i Mumbai! Vi hadde en privat guidet tur i dag for å få et innblikk i hvordan levekårene til disse fattige folkene er. Det var sterke inntrykk å se hvordan de levde i små hus/rom,tett i tett og opp på hverandre, i trange gater med store familier. Vi ble møtt med utrolig stor vennlighet. Alle smilte og hilste og viste interesse i hvem vi var og hvor vi kom i fra. Vi ble veldig imponert av at ikke en sjel tigget etter penger eller prøvde å lure oss, stjele av noen slag.

Vi ble også imponert over at det var veldig mange "fabrikker" i slummen. Blant annet laget de klær, div.skinn materialer, keramikk krukker etc. De resirkulerte også papp, papir og plast. Plasten resirkulerte de om til små plastik-pellets som de solgte videre til andre land rundt omkring i verden.

Det finnes også flere skoler i slum-områdene. Her lærer de blant annet engelsk, hindu og det lokale språket. Så har de i tillegg de vanlige almenne-fagene. Å gå på skole i slummen koster 200 rupies, ca 26 kr, pr. mnd. Det finnes også statlige skoler utenfor områdene som er gratis. men ifølge guiden vår var ikke disse gode pga lærerene der fikk betalt for jobben og gav derfor litt f...

Det var mye rart å se også da vi vandret rundt i de trange gatene. Plutselig passerte vi 2 små gutter som satt å spilte tv-spill på en sånn typisk gammeldags spilleautomat. Små barn på 1 1/2 år prate engelsk, folk som pratet i telefoner (med ledning vell og merke)+ masse annet. Vi både så og fikk fortalt mye av guiden, ikke halvparten av det er blitt fordøyd ennå.

Det var virkelig en intressang dag å få med seg i Mumbai. Vi fikk et bredere perspektiv på omstendighetene i byen. Dette spesielt med tanke på at nærmest halvparten av Mumbais befolkning faktisk lever i slumområder og ikke i Bollywood villaer.

På veien hjem måtte vi også innom verdens største utendørs vaskeri som ligger rett utenfor slummen. Her jobber det hver dag 10.000 menn som vasker klær for alle i området. De kommer hjem til deg, henter klærne, vasker dem og leverer dem tilbake på døra. Litt av et syn.

Etter atter an opplevelses rik dag på turen vår, tok vi det lokale "slow-train" tilbake til Colaba. Der sto vi i en overlasset kupè, uten dører og folk hengenes ut.
To hvite utlendninger med masse mørke blikk rettet mot oss.