Neste stopp: Anjuna

Etter å ha tilbragt nesten en uke i Arambol, var det på tide å komme seg videre på reisen og oppleve mere av India. Vi ankom Anjuna i dag, etter en ca 2,5 timers busstur som var stappa fullt av lokale. Her snakker vi om skikkelig stuing! Det var ikke rare minuttene vi fikk sete å sitte på, så det ble ståing i midtgangen tett i tett.

Etter en slitsom busstur, svette og varme ankom vi Anjuna. Å hva er vell ikke kjekkere enn å traske rundt med en kilovistung sekk, midt på varmeste dagen, på let etter et sted å overnatte! Akkuratt den delen av å backpacke, kunne jeg godt vært foruten. Men ihvertfall, vi fant et bra sted rett med stranden.

Så var det avgårde å få med oss onsdagsmarkede som Anjunas er mest berømt for. Markede er en viktig del av Goas erfaringer. Det berømte markede er en fantastisk blanding av tibetanske og kashmiri selgere, fargerike kvinner fra Gujarati og Lamani stammene, hippier og reisende fra hele verden. Her finner man alt man trenger. Fra brukte og nye klær til tatoveringer, smykker og krydder av alle slag. Det var utrolig flott og vi hadde lyst å spre rupiene rundt oss..hadde det ikke vært for at man må begrense shopping både pga økonomiske grunner og plassmangel siden man skal være på loffen i 1 år.

Ellers så er første inntrykket av Anjuna litt anderledes enn forventet. Markede var utrolig flott og stranda, men ellers så savner vi den herlige atmosfæren som Arambol spredde rundt seg. Her er det også mye mere «vanlige turister».Amerikanere som trasker rundt i hvite shorts med matchende caps og rosa engelskmenn som har overvurdert grunnfargen sin. Men, det er bare første dagen i dag og trette og slitne er vi. Så vi gir Anjuna en sjangse til å vise hva den har å by på:)

En liten lagune på vei inn til Arambols jungel

 

Selgere på vei hjem etter en varm arbeidsdag på stranda

 

En liten del av den vakre stranda i Arambol

 

På stranda i Arambol ser man mye rart

 

 

Livet her i Arambol er herlig. Vi gjør ikke så mye annet enn å slappe, virkelig ikke noe stress i det hele tatt. Så det er ikke akkuratt så mye å blogge om. I går kveld satt vi kun på stranda med noe godt i glasset og ble kjent med masse hyggelige folk. Både lokale helter og en god gjeng fra Afrika. Jeg og Brita prøvde oss både på å spille tromme og afrikansk dans, litt av et syn med den rytmiske kroppen min!

Håper dere alle hjemme har det bra. Vi ofrer dere noen tanker i ny og ne og skulle ønske dere alle kunne vært her sammen med oss å opplevd dette fantastiske livet. Heldigvis er det noen av dere som kommer ned å besøker oss om noen mnd..å det gleder jeg meg sinnsykt til:)

Litt blond når det gjelder data..

Jeg sliter litt med å få lagt opp bildene slik jeg ønsker det med tekst, når jeg legger dem til under blogginnleggene. Men dere finner jo bildene under albummet mitt til høyre, der skal alle ligge. Så skal jeg prøve å få skrevet tekst til bildene slik at dere vet hvor de er tatt osv. Jeg satser på at jeg finner mere ut av det etter hvert:)

Er ikke lett å være blond i data verden;)

Arambol, Goa

Etter 10,5times togtur, der vi sov i en kupè overfylt med «senger» og kun indere, og en halvtimes kjøretur med buss gjennom jungel og små landsbyer, ankom vi Arambol. Et lite rolig tettsted i sør-Goa, langs den indiske kysten med koselige barer, resturanger, små gater og butikker. Her «rømte» hippiene på 60`tallet når de trengte et sted å gjemme seg. Straks vi kom til arambol følte vi hippi atmosfæren på kroppen. Alt man kan tenke seg av det alternative, finner man her. Healing, yoga, homeopatiske behandlingsmetoder,ja dette er bare en brøkdel av alt som finnes. Hippiklær, smykker, avslappa chiled out reisende. Et sted hvor de fleste finner roen. Det er folk her som aldri har kommet seg videre, de har blitt værene i lengre perioder enn hva de hadde planlagt. Vi fant fort ut hvorfor. Her finnes ingen tegn til den vestlige kulturen og bare det er fantastisk i seg selv.

Vår første dag i dag har vi kun brukt til å ligge på stranda og nyte tilværelsen. Nyte den friske sjølufta, lyden av bølgene som slår inn mot den nydelige stranda. Nå er jeg og Brita virkelig i vårt rette element:)

Neste stopp, Goa

I dag reiser vi til Goa, nærmere fortalt Pernem i Arambol, som er nord-delen av Goa. Vi kan nesten ikke vente til å komme oss til avslappa, rolige omgivelser med stranda. Vi har blitt kjennt med ei jente fra Oslo som reiste ned i går, så hun har funnet billig bungalow til oss som ligger rett ved siden av stranden, nice:) Det skal bli godt å komme oss bort fra by mas og tett og forurenset luft. Men først må vi komme oss gjennom en 10,5 timers togtur. Vi drar ikveld kl 23.00, så vi har booket sovekupè eller rettere sagt sengeplass. Lugarene er visst overfyllt med 3 senger i høyden og ved siden av hverandre. Men men, det er endel av sjarmen å backpacke det også.

Livet er herlig på loffen:)

Gjestebok

Bare til informasjon så er det en gjestebok nede til høyre på hovedsiden av bloggen. Der kan alle som vil skrive en liten hilsen. Er alltid kjekt å høre fra dere der hjemme:)

Dharavi slummen

Med et innbyggertall på 20 mill.+ bor ca 55% i slummen. Dette er KUN i Mumbai! Vi hadde en privat guidet tur i dag for å få et innblikk i hvordan levekårene til disse fattige folkene er. Det var sterke inntrykk å se hvordan de levde i små hus/rom,tett i tett og opp på hverandre, i trange gater med store familier. Vi ble møtt med utrolig stor vennlighet. Alle smilte og hilste og viste interesse i hvem vi var og hvor vi kom i fra. Vi ble veldig imponert av at ikke en sjel tigget etter penger eller prøvde å lure oss, stjele av noen slag.

Vi ble også imponert over at det var veldig mange "fabrikker" i slummen. Blant annet laget de klær, div.skinn materialer, keramikk krukker etc. De resirkulerte også papp, papir og plast. Plasten resirkulerte de om til små plastik-pellets som de solgte videre til andre land rundt omkring i verden.

Det finnes også flere skoler i slum-områdene. Her lærer de blant annet engelsk, hindu og det lokale språket. Så har de i tillegg de vanlige almenne-fagene. Å gå på skole i slummen koster 200 rupies, ca 26 kr, pr. mnd. Det finnes også statlige skoler utenfor områdene som er gratis. men ifølge guiden vår var ikke disse gode pga lærerene der fikk betalt for jobben og gav derfor litt f...

Det var mye rart å se også da vi vandret rundt i de trange gatene. Plutselig passerte vi 2 små gutter som satt å spilte tv-spill på en sånn typisk gammeldags spilleautomat. Små barn på 1 1/2 år prate engelsk, folk som pratet i telefoner (med ledning vell og merke)+ masse annet. Vi både så og fikk fortalt mye av guiden, ikke halvparten av det er blitt fordøyd ennå.

Det var virkelig en intressang dag å få med seg i Mumbai. Vi fikk et bredere perspektiv på omstendighetene i byen. Dette spesielt med tanke på at nærmest halvparten av Mumbais befolkning faktisk lever i slumområder og ikke i Bollywood villaer.

På veien hjem måtte vi også innom verdens største utendørs vaskeri som ligger rett utenfor slummen. Her jobber det hver dag 10.000 menn som vasker klær for alle i området. De kommer hjem til deg, henter klærne, vasker dem og leverer dem tilbake på døra. Litt av et syn.

Etter atter an opplevelses rik dag på turen vår, tok vi det lokale "slow-train" tilbake til Colaba. Der sto vi i en overlasset kupè, uten dører og folk hengenes ut.
To hvite utlendninger med masse mørke blikk rettet mot oss.

En dag som statist i Bollywood-movie

Vi ble hentet kl 06.30 og lovet at vi skulle være tilbake kl 19.00...klokken 23.00 var vi tilbake på hotellet! Det gikk ikke lange stunden..nærmere sagt ca 2 timer før min tålmodighet ble satt på prøve..dere kan bare tenke dere hvordan den da var 16 timer senere!! Brita var så sur og sliten i slutten at hun slet med å få fram smilebåndet under innspillingen.

Først ble vi kledd opp, sminket og stylet. Brita fikk den små-frekke minikjolen mens jeg fikk jo selvfølgelig den 70-talls farmor kjolen!! Hva jeg utstråler siden jeg fikk den tenker jeg ennå på:(



Vi var en stor gruppe turister fra forskjellige verdensdeler som var statister under en danse og synge scene. Scenen ble innspillt inne i en bar/resturante alla Hard Rock cafè. Vi var gjester som satt rundt på bordene og oppgaven vår var å klappe og smile når skuespillerene sang og danset. Filmen er en Indisk versjon av «Stepmum», en Hollywood film som Julia Roberts har hovedrollen i. Hovedskuespillerene her var Charina Kapoo som skal være en av Indias mest berømte skuespiller. De to andre hovedskuespillerene husker vi ikke navnene på..



Kort fortalt var dagen preget av mye venting. Vi fikk absolutt oppleve hvordan det var å delta i en innspilling og se hvor mangen opptak som måtte til før at regissøren ble fornøyd. Å her snakker vi ikke om 5 – 10 stk!! Nå håper vi bare på at de 16 timenes «slit» lønner seg med ett par sekunders «berømmelse» i en stor Bollywood film:)

Vi må jo ikke glemme å fortelle at vi fikk beltalt for jobben..500 rupies, dvs ca 50 norske kroner..det er god timebetaling det..hehe:) Men vi gjorde det jo ikke for pengene, vi gjorde det for en spennende og opplevelsesrik erfaring å ha med seg. Ikke alle som kan skrøyde av at de har vært med i en Bollywood film:)

Colaba Causeway, Mumbai

Den første timen i India v/ flyplassen startet med «no ATM`s», så der sto vi..null penger til å betale for taxi til hotellet. Etter mye om og men fikk vi tak i en taxi som stoppet ved en minibank før vi kom til hotellet. Det var ikke akkuratt ønske situasjon å stoppe ca kl 06.00 om morningen, i en ukjendt by..for å ta ut penger. Men det gikk bra, penger fikk vi, ranet ble vi ikke og til hotellet kom vi oss.

Føste inntrykket av hotellet..tjaa..hva skal man si..ikke akkuratt som bilde på internett. Ble først presset inn i en LITEN heis med 4 menn, sjekket inn i ved en overlasset kontorpult i en liten gang..deretter vist opp på rommet, som da var i en opppussings etasje. Der jobbet små indere på spreng blant betong, sandhauger, stilaser..tjaa en aldri så liten byggeplass. Inni en smal-gang lå rommet vårt. Som var, til vår begges store overraskelse, utrolig bra. Helt nyoppusset, med nye møbler, fancy dusj/bad med kjempe bra stander.

Etter noen timers søvn trasket vi spennte ut i gaten for å utforske byen. Jeg hadde da forventet, store folkemengder med Indere kastet seg over oss med å ta bilder og fattige barn som hang seg på som klegger, utifra hva jeg hadde hørt fra andre reisende. Men slik har ikke dagen vært. Greit nok mye mas fra selgere og noen tiggere som ikke ga seg, men ikke noe mer ekstremt enn i andre asiatiske land bortsett fra det var endel nysgjerrige indere som ville ha bilde sammen med oss, som dere ser på dette bilde.

Det var også ganske ryddig og rent i gatene og ikke masse kyr og skitne hunder traskende rundt. Til å være en by med ca 20 millioner innbygger, i et land som India så ble vi positivt overrasket.

Vi måtte jo ha oss en stopp på Leopold`s kafè, som da er kjent for t o ting: fra boken «Shantamaran». Fordi som ikke har hørt om den så er det en sann historie om  Greg Roberts som i 1978 dømt til 20 års fengsel for å ha ranet en rekke banker. To år senere rømte han fra et av Australias sikreste fengsler og ble landets mest ettersøkte mann de neste ti årene. 8 av de årene tilbragte han i Mumbai. Der han blant annet jobbet som «lege» i slummen og senrere ble endel av Mumbais store mafia. Leopold`s var et av «heng`ut « plassen for å diskutere div. business. Shantamaran er absolutt en bok å anbefale. Leopolds er også kjennt for et av mange steder hvor terrorangrepene slo til i 2008,r 12 gjester mistet livet på cafen. Ti terrorister fra en Pakistansk terrorgruppe slo til samtidig på flere steder med bomber og skytevåpen. Til sammen ble 172 mennesker drept.



Men nok om det. Det kuleste med hele dagen var da en representant fra Bollywood stanset oss og ville ha oss med som statister i en stor film med noen av de største indiske skuespillerene. Om det er sant da det vet ikke før i morgen. Men vi skulle få betalt og alt av mat og drikke hele dagen. Hadde det ikke vært for at vi hadde både hørt og lest at dette var normalt, at vestlige ble stoppet på gaten og spurt om dette, så hadde vi nok vært noe mere skeptiske. Men vi tvilte ikke på om vi skulle være med og sa ja nesten på flekken. Så imorgen blir vi plukket opp kl 06.30 på morningen og kjørt il Bollywood for å delta under innspillingen. Vi blir forresten stylet og kledd opp, før vi skal være med under en danse scene. Noe som da kan bli veldig festlig siden verken jeg eller Brita har den beste danse-rytmen i kroppen! Bollywood produserer forresten dobbelt så mange filmer som Hollywood, dvs de produserer 1000 årlig mens Hollywood lager 500!

Uansett blir det nok en opplevelse uten like og vi gal gleder oss til hva morgendagen har i vente:)

 

Klar for adgang, neste stopp India;)

Bye bye Norway & hello India

Ett helt år ute i den store verden, ett helt år på oppdagelsereise med nye eventyr. På en reise hvor vi kommer til å møte masse nye mennesker og bli kjent med alle slags lands kulturer. Ny opplevelser og sterke inntrykk som kommer til å gi oss minner for livet.

Endelig skal vi ut på langtur igjen og denne gangen dobbelt så lenge som sist gang! Endelig!!

Jeg og Brita skal starte i Mumbai, India. Derfra har vi ingen andre planer enn at vi skal reise sør-over. Vi skal leve i nuet, ta en dag om gangen og gjøre akkuratt det vi vil, når vi vil.

Vi kommer til å oppdatere denne bloggen så ofte vi får anledning, med reiseskildringer, bilder og videoer, så dere hjemme kan følge med og ta del i vårt store eventyr.

Ta vare på dere selv alle sammen. Våre familier, venner og kjente. Vi er kjempe glade i dere alle sammen og dere kommer til å være med oss i våre tanker gjennom hele reisen. Mor og far: ingen grunn til bekymring, vi skal ta vare på hverandre, oppføre oss fint og holde oss borte fra trøbbel;)



Kristin & Brita