Avslappendes omgivelser på Hat Yuan & party natten lang på fullmånefesten i Hat Rin

Får å komme oss til Koh Pha-Ngan måtte vi først ta båt over til Krabi på fastlandet, videre med buss over til Surat Thani og derfra med natt-båten. På natt-båtene her i Thailand er det kun «sengeposter», hvor alle ligger tett i tett på ca 60cm brede og tynne madrasser, på samme dekk. Egentlig en genial måte å reise på fordi man kaster ikke bort en hel dag og man sparer penger siden man ikke trenger hotell den natten. Både jeg og Ronny syns det var en greit å reise på natten. Jeg har gjordt det før på min tidligere backpacker tur, så vi planla det godt med å legge oss seint dagen før og sto opp tidligt neste dag så vi ble tidlig trette. Så vi hadde ikke problemer med å sove selv om båten var stuet og alle lå nesten oppi hverandre.



Koh Pha-Ngan er en tropisk øy ved Thailands øst-kyst, med masse fine strender. Dette er et typisk backpacker sted og er mest kjendt for sine måndlige fullmånefester som arrangeres på stranda Hat Rin. Vi valgte å bo på en annen del av øya, et lite idyllisk sted som heter Hat Yuan som det kun går ann å komme seg til med båt-taxi. Her valgte vi å bo for å slippe unna alt det bråke med festingen som pågår på Hat Rin hele dagen og natten lang. For dette er et typisk party sted hvor gjennomsnittalderen ikke kan være høyere en 25 år. Så det er ikke kun under fullmånefestene partystemningen er her er på topp. Et godt eksempel på det er at da vi ankom Hat Rin ca kl 6.00 om morningen, det var der vi måtte ta taxi-båt vider fra, så var det ennå folk som festet på stranda og ravet rundt godt beruset i gatene. Vi var glade for at vi hadde valgte å bo et annet sted for å si det sånn.



Hat Yuan derimot, er et fredelig lite paradis med kritt hvit strand og krystall klart hav. Her er det få overnattingssteder, 2 resorter og ellers bungalower som er bygget i ett med naturen enten inne i jungelen eller oppover langs fjellkausene som strekker seg ned til sjøen. Det var også kun ett par resturanger og 2 små butikker. Vi bodde på Bungalow Hut som ligger litt i høyden med utsikt over havet og hele Hat Yuan. Her hadde vi en fin bungalow med hengekøy på terrassen og når vi satt på resturanten hadde vi utsikt over sjøen og stranda. Hat Yuan er faktisk det flotteste stedet vi har vært på til nå på denne turen med tanken på sjøen, stranda, naturen og freden rundt oss. Men det kan fort bli litt kjedelig i lengden her, siden det ikke er så mye å gjøre og det heller ikke finnes veier så man kan leie moped. Det blir ikke det samme å være avhengig av båt-taxi, ihvertfall ikke siden det var ganske dyrt. Så for oss som er litt rastløse så var det nok med ett par dager her for å nyte de fantastiske omgivelsene og slappe av.



Så var det den populære fullmånefesten på stranda Hat Rin som ble holdt den 26.juni.




Den måtte vi jo bare ha med oss. Her fylles stranda og gatene med festglade mennesker, noen fulle i neonfarget maling, klær, briller, hatter, smykker..ja alle slags mulige ting. Det var bucketsbuer overalt som selges til kun en 30-40 kroner stykk og her snakker vi ikke om kun ett par shotter med alkohol oppi, neida..de fyller bøttene opp med flere desiliter med alt fra wishky, vodka..you name it. Alt etter hva man ønsker og hva man vil blande med. Ellers var det flamme show, forskjellige leker så blir holdt og masse masse dansing overalt på stranda. Ronny måtte jo prøve ut flamme-hoppetauet. Tauet ble svingt av 2 stk, med lange flammer som brennte fra den ene enden til den andre. Han klarte til og med å holde ut helt til flammene sluknet og kom utav det med kun litt sviddhårstrå på armene:) Det var ikke alle det gikk så like godt med for å si det sånn, utfra det lille vi så den stunden vi sto der.



Neonfarget maling på kroppen måtte vi også ha oss, det er ikke fullmånefest uten. Selv om det ikke holdt så lenge siden vi var så uheldige at det begynnte å regne. Heldigvis varte ikke regnet mere enn en liten time, men får og si det sånn så regnet det mere på den timen enn hva det gjør en hel dag når det regner hjemme. Men festen ble ikke ødelagt for det, stemningen var forsatt på topp og det så ut som at alle hadde det like gøy for det om.







Helt frem til solen sto opp holdt jeg og Ronny ut...det var nok takket være store mengder redbull og for at vi hadde bestemt oss dette på forhånd for å ta den tidligeste båten som gikk til Koh Tao kl 7.30, for å slippe å få problemer med å skaffe oss et sted å bo. Dette er vi nå glade for at vi gjorde, for kun i løpet av det ene døgnet vi har vært her, har det allerede kommet biler full-lasset med backpackere. Ifølge resepsjonisten på hotellet vårt er det mye fullbooket på øya nå pga mye folk trekker her etter fullmånefesten. Så det var absolutt verdt å holde seg våken, selv om vi satt slitne og trette i slutten på stranda å så soloppgangen:)


Som dere ser så var det ikke bare vi som holdt det gåendes til morningen:)

Phi phi island

Phi phi ligger 1,5 time med båt fra Phuket. Denne lille øyen ble kjendt for turister etter at scener fra filmen «The beach» med Leonardo Di Caprio, ble innspilt her.

Det mest fantastiske med Phi Phi er at det er bilfritt og kun smågater med sand eller brostein med koselige butikker og ellers dykkebutikker, massører og resturanter, men sist men ikke minst lite mas fra selgere. Man kan gå rundt øya på kun kort tid og den har to flotte strender på hver side, bare synd at disse strendene er overfyllt med båter. Her spiller jo også turismen mye inn, alt det som kunne vært utrolig mye mer idylliskt blir ødelagt av masse turismen og utbyggelse. Men, øya er en flott og fredelig plass å være i forhold til for eksempel Patong. Bare synd at været var så dårlig at vi ikke fikk sett alle de vakkre øyene som ligger rundt Phi phi, som for eksempel «The beach øya».



Selv om det var dårlig vær nøt vi freden etter kaotiske Phuket. Vi spiste masse god mat til en billig peng og hadde oss massasje som var verdt hver ei krone...nøyaktig 50kr. Hadde det bare vært så billig massasje hjemme, så vet ihvertfall jeg hva jeg hadde ett par ganger i mnd.

Men, jeg eller Ronny så ikke noe poeng med være på øya lenge og dra ut på båttur for å se alle de andre øyene rundt så lenge det var overskyet og regnet pøste ned. Derfor dro vi videre etter kun 1 døgn. Værutsiktene for de neste dagene så heller ikke lovende ut, siden det er monsumtid langs hele vest-kysten nå. Så derfor ble neste destinasjon Koh Phangan, på østkysten, hvor været er mye bedre på denne tiden av året.


Her ser dere tydelig hvorfor vi reiste fra Phi phi

Phuket - Patong beach = byen med ALT! Buy two, get one free..ladyboy!!

Jeg og Ronny reiste fra Langkawi og dro med båt over grensen til Satun i Thailand og videre med buss til Phuket som dere nok alle kjenner til. Brita hadde lyst å være lenger i Malaysia så hun kommer å møter oss i Thailand seinere. På bussturen ble vi forresten utsatt for diskriminering! Bussselskapet sin arrangøren plasserte alle de lokale fremme i bussen, på de beste plassene, selv om ingen hadde setenummer, mens alle utlendingene ble plassert bak! Med Thai-karoke på hele bussturen for å tilfredstille de lokale gjorde heller ikke turen noe bedre.

Phuket er en øy som ligger sør-vest i landet og er ett av de stedene hvor den Thailand turismen begynnte, før andre steder i landet utviklet seg i samme retning og Thailand ble som det er nå, ett typisk turistland. Jeg var her i 1997 og for å si det enkelt, så kjendte jeg meg nesten ikke igjen. Vi booket oss inn på et hotell som lå i gå-avstand til Patong beach. Et luksushotel for våres del med alt fra pc, printer, tv, dvdspiller, varmt vann, kjøleskap, vannkokert, you name it..for kun 100 norske kroner!! Forresten, noe av det første vi la merke til når vi kom inn på rommet, var en kurv full av forskjellige nudler, kaffi, te..stander minibar..men også en hel hau med kondomer, i alle forskjellige størrelser og varianter. Sier det dere noe om Patong eller..hehe:)

Patong er ett av de mest turistiserte området i Phuket og blant en av de mange områdene langs kysten som ble sterkt rammet av tsunamien i 2004. Nå er det evakueringsskilt overalt i gatene. Ellers er gatene og stranden ovefyllt av selgere, butikker, resturanger, barer, tattoveringstudioer..ja alt man kan tenke seg. Det er et ekstremt utbyggd typisk turiststed med masse mas og kjas rundt seg. I Patong kan man kjøpe og gjøre det meste og da snakker jeg ikke om kun materielle ting eller turer til forskjellige turistattraksjonen. Happy hour dagen lang, ping pong show, go go bars, buy two, get one free..ladyboy!!! Trenger jeg si mer!!

Phuket generellt sett har mye mer å by på enn bare Patong med masse mas fra selgerere og damer dansende på barer. Med sine lange hvite strender langs kysten er det visst forsatt mulig å finne et fredelig sted for seg selv. Men på grunn av at vi ikke skulle være her mere en ett par dager så ble det ikke til at vi leide moped å så andre deler av øya. Vi hadde oss en liten luftertur på moped sammen med Keith som vi ble kjent med. En Canadisk MMA- fighter som driver baren The Honkey Tonk bar i Patong. Det har nok vært litt av oss syn å se oss tre komme kjørende på en liten stakkar scooter, 2 store veltrente menn og meg klemt inni midten..røflig regnet over 250kg!!

Dagene i Patong brukte vi til å traske rundt i gatene..vi gikk og gikk og gikk..en skrittteller hadde blitt lei av oss. Det var overskyet og ikke strandvær så det passet egentlig ganske fint siden vi begge to hadde ett par ting på handlelisten. Så det ble shopping etterfølgt av masse pruting, istedenfor slakking på stranden. Pruting gikk det jo sport i etterhvert og vi ble så drevne at vi rett og slett var uønsket inn ihvertfall en av markedsbutikkene. Selgeren så bare surt på oss straks vi kom inn i butikken for 2.gang og gav ingen tegn til å være behjelpelig. Men men, hans tap, alt det vi ville handle hos han fant vi hos en annen. For i butikkene her selger de fleste det samme, det er bare pris og vankelighetsgraden for pruting og ikke minst hvordan selgerene er, som avgjørt hvor man handler. For det skal ihvertfall ikke stå på maset i gatene, fra absolutt alt og alle som har noe å selge eller tilbyd. Men jeg og Ronny lærte oss å si nei på thai, både på den høflige og uhøflige måten og det hjalp betraktelig. Overraskende mye faktisk.

Første dagen fikk Ronny forresten oppleve sitt første møte med en ladyboy, på nært hold! Han ble antastet i gaten hvor "damen" som tok seg selv til rette med å sjekket ut utstyret hans. Men jeg bare lo, for det var ingen tvil om at dette ikke var en «dame». Men en av de mange ladyboy`ene som finnes i overalt i Thailand..hehe:)

Ellers så tilbringte vi tid på barten hos Keith og ble kjent med masse hyggelige mennesker. Er alltid hyggelig å bli kjendt med en bar-eier, både for å treffe andre og vite mer om stedet og hvordan det er å leve på et sted som dette. Så kommer det jo alltid litt goder med det også..som for eksempel gratis drikke:) Hos Keith jobbet det, som alle de andre utestedene her, mange bar-jenter som tilbyr det meste. Jeg ble godt kjendt med Nini, som tydeligvis spillte på begge lag..kanskje litt mere på det samme laget når jeg var der. Hver gang vi var der maste hun, hele tiden, om ikke jeg kunne være med henne å danse på strippestanga..om jeg gjorde det, nei!! At Ronny i tillegg sa blankt nei til henne, uansett om det hadde vært uaktuelt for min del, var hun ikke fornøyd med. Dette viste hun tydelig med å sende sure blikk til Ronny gjennom hele kveldene vi var der. Men Nini var ei festlig jente å bli kjendt med, igjen..alltid gøy å bli kjendt med lokale folk.


Ronny, meg, Keith og Ben i The Honkey Tonk bar

Fotball VM ble det jo selfølgelig også litt av her. Overraskende nok for meg som ikke bryr meg litt om fotball engang, merker at jeg blir mere og mere engasjert og intressert. At det er mulig, hadde jeg aldri trodd. Ronny; din feil..hehe:)

Vi reiste videre fra Phuket etter 4 dager, leie av mas og kjas og det dårlige været gjorde heller ikke ting bedre. Så vi tok båten videre til øya Phi Phi.

Kuala Lumpur - Pangkor - Penang - Langkawi

Nå er det jammen tid for oppdatering folkens. Som dere nok forsto i det siste innlegget så har ikke akkuratt bloggoppdatering vært det viktigste de siste ukene;) Nå «benytter» jeg sjangsen fordi Ronny er opptatt med å se fotball VM, Danmark mot Nederland hvis dere lurte ;)..så da er jeg satt på sidenlinjen sammen med laptop`n, Brita og Captain Morgan, mens Ronny sitter ved siden av, dypt konsentrert med øynene rettet mot tv-skjermen.

La meg begynne med Kuala Lumpur.

Ronny kom torsdag den 3.juni og som dere nok allerede har forstått for dere som har følgt med på bloggen min, så var gleden ubeskrivelig stor å få han ned til meg. Vi hadde ett par dager i hovedstaden, så Ronny fikk se byen og de typiske turistattraksjonene som blant annet Petronas Towers og Menara Kuala Lumpur. Petronas Towers ble åpnet i 1998 og ble da med sine 451.9m regnet som verdens høyeste bygning. Nå er det Burj Dubai som er verdens høyeste. Tvilling tårnene er 88 etasjes i stål og hovedkvarter for det nasjolane olje -og gass kompaniet Petronas og har blitt en typisk turistattraksjonen både pga bygnings høyde og at det går en bro mellom tårnene. Ærlig talt, noe man bare må se av den ene og alene grunnen, been there done that og krysset av listen om hva man må se under et besøk i Kuala Lumpur.

Menara Kuala Lumpur er det 8`høyeste tele-kommuniserenes frittståendes tårn i verden, med sine 421 m (der antennen er medregnet). Vi tok heisen opp i tårnet for å se utsikten utover byen, som da var kjempe fin. Petronas gikk vi ikke oppi pga vi kom der så sent på dagen og det er kun et visst antall besøkende som får komme opp i tårnene hver dag, så man må være tidlig ute for å få billetter. Men for oss var det nok med Menara, for det var hovedsaklig å få med oss utsikten over byen vi var ute etter.

Ronny gikk jo amokk fra første sekund han ankom byen med kameraet. Han tok bilder av de utroligste og utenkelige ting, akkuratt som kineserene som knipser av alt og ingenting. Jeg kunne ikke annet enn å le. Men jeg har nå sett at det er også en fordel for meg, hvis jeg glemmer å ta med kameraet og han får bilder av ting jeg ikke har fått. Så det er handy å ha med seg en kineser på tur;)

Ellers så koste vi oss i hverandres selskap med å traske rundt i byen, se forskjellen på deler av byen fra fattig til rik og spise god mat i China Town før vi reiste videre til Pangkor;)






Pangkor



Pangkor er en liten øy på 8 sq km, på vest-siden av Malaysia. Denne øyen er ganske urørt i motsettning til andre øyene i Malaysia og vi så fort at det ikke var mange vestlige turister her, men masse Malaysiske og andre asiatere. Øya var før i tiden et favoritt tilfluktssted for fiskere, sjømenn og pirater. For oss var øyen faktisk ganske så skuffenes på grunn av bildene vi hadde sett på internett. Men vi fikk høre at årsaken er at det ikke er den beste tiden å besøke øyen siden det nå er monsumtid som gjør at strendene er herjet med masse grums som har blitt skyldt i land og trær og greiner som har blitt revet ut i sjøen. Bortsett fra det så er det ikke vanskelig å se at øya er vakker med sjøen, strender og masse fin og frodig natur. Vi hadde ett par dager her for å utforske øyen med moped og slappe av med sol, varme og strender før vi reiste videre til Penang.

Penang

Penang ble neste stopp på reiseruten vår. Denne øya er den eneste av landes 13 stater som har kinesisk flertallet av befolkning og det var ikke vanskelig å se. Vi bodde i Georgtown og her var gatene overfyllt av kinesere. Vi var på det lokale matmarkede hvor de hadde fantastisk god mat. Jeg og Ronny ble hekta på ferske fruktjuicer og satay kyllingspyd i Kuala Lumpur, noe som det også finnes mye av også i Penang til våres store glede. Ellers så var det en fin by og vi fikk sett noen av de fine strendene og landskapet av jungel som befinner seg på øyen, før vi reiste videre derfra med båt til Langkawi for å se atter en av Malaysias vakre øyer og sist men ikke minst treffe Brita:). Vi forsov oss forresten til ferja som vi skulle ta over til Langkawi..på grunn av Reggie baren som vi tilbragte, tydeligvis, en hel del timer kvelden før;)






Langkawi
Men vi kom oss omsider til Langkawi og til Brita. Denne øyen er Malaysias mest kjente ferie-destinasjoner og tilhører Andamen sjøen, hvor det er 99 øyer og Langkawi er den eneste befolkede øya. Denne øyen preges også av flotte strender og frodig natur med utsikt til mange av de andre øyene som ligger i Andamen sjøen. Her ser vi også en av Thailands mange øyer på en skyfri dag. Langkawi er mye mere turistpreget enn andre jeg har vært på til nå i Malaysia, med strender overfyllt av forskjellige vannsport aktiviteter og gater med masse resturanger og butikker. Men det er greit å være på slike steder også av og til, både for å se forskjellen på øyene i Malaysia og ha masse liv rundt seg og møte andre reisende.



Jeg og Ronny bor i en bungalow som ligger rett ved stranden Pantai Cenangs, som er den mest populære delen på øya. Her trenger vi kun å traske få meter før vi er ute i sjøen. Hvor herlig er det vell ikke å kun hive på seg bikini når man våkner og springe ut i sjøen til et friskt og godt morningbad, en fantastisk start på dagen. Eller å ligge under stjerneklar himmel å høre bølger som slår inn mot land og nyte frihetfølelsen man har som backpacker, før man tar kveld og gleder oss til neste dag som venter oss i paradis:)



Langkawi er en øy som er lett å utforske på egenhånd med scooter. Så vi har leid scooter for alle dagene her. Vi har kjørt øya på kryss og tvers, gjennom jungel og langs den flotte kysten. Vi har sett flotte rikmannshus hvor fiskere har mistet en del av eiendomen sin på grunn av de rike skal ha skikkelig vei inn til husene deres. Vi har sett hvordan lokale bor og spiste god mat på flere av de billige resturantene som ligger langs veiene hvor vi ikke har møtt på andre turister. Her freser barn rundt på mopeder som de nesten ikke når i bakken på og man ser apekatter sitter nysgjerrige langs veien. Jeg, Brita og Ronny hadde oss en dag hvor vi besøkte noen av de typiske turistattraksjonene. Blant annet en foss som var virkelig digg å bade i, herligt med ferskvann til en forandring. Vi hadde også planer om å ta cabelcar, det er en kapelbane med vogner som tar folk opp til det høyeste punktet på øyen. Her skal det være en fantastisk utsikt utover øyen, men på grunn av at det var overskyet var det ikke nødvendig siden vi da ikke ville få noe utbytte av turen, så vi droppet det.



Ellers så har vi blitt kjent med masse hyggelige mennesker fra forskjellige land og hatt mangen festlige kvelder sammen med dem og Brita. Vi koser oss på stranden på dagtid, selv om verken jeg, Brita og Ronny ikke har tålmodighet til å sole oss for lenge. Derfor har vi heller tilbragt mye av tiden i sjøen eller å gå turer langs den 2km lange stranden. Det er tydelig at Langkawi er en populær turistøy. Det ser man på mange av de dyre resortene som ligger langs stranden og dyre resturanter. Men heldigvis for oss som reiser på et backpacker budsjett, finnes det også mange steder med god mat til en billig peng og billige overnatting. Ronny har forresten virkelig kommet inn i backpacker tilværelsen. Det tok ikke mangen dagene før også han begynnte å se på prisen på blant annet maten før han tar å bestemmer seg for hva han vi ha. Så nå er Ronny, allerede etter kun 2 uker på loffen, en typisk backpacker:)



Forresten, til alles opplysning så trodde jeg at jeg skulle få «fred» til å skrive pga fotball kampen Ronny har sagt han var så intressert i å se, meen..hvem andre enn han satt å jabbet under HELE kampen! Captain Morgan har nok skylden i det;)

I morgen er det på med sekken igjen og reise videre. Vi sier farvell til Malaysia for denne gang og drar over grensen til Thailand og vi gleder som vanlig til alt vi har i vente:)

Mens jeg venter...

Om nøyaktig 1 døgn, i skrivende stund, står jeg og tripper på flyplassen i Kuala Lumpur. Jeg får tusenvis av sommerfugler i magen bare å tenke tanken! Men guuu hvor seint dagene går nå!! Jeg holder på å gå på veggene og klarer rett og slett verken spise eller sove..ja, jeg vet det høres klisje ut hele greia, men hva skal jeg si..jeg er jo bare helt ærlig;)

Jeg får prøve å få tiden til å gå ved å oppdatere dere der hjemme litt. For kjenner jeg meg selv rett så blir det nok ikke så mye skriving fremmover..da er det nok noe eller noen andre som får oppmerksomheten min og opptar dagene mine. For disse 6 ukene skal nytes fullt ut, hver time..hvert sekund..klisje igjen?hehe:) Men ihvertfall, jeg ankom Kuala Lumpur på mandag, fikk vært på sykehuset å fikk de rette medisinene til utslette mitt og booket meg inn på hotellet som ligger midt i smørøyet Chinatown. Jeg har aircon, tv, ren og stor seng med dyne, fint og rent bad med egen dysj med varmt vann, og sist men ikke minst INGEN MYGGER, ROTTER, FROSKER eller andre småkryp. Jeg føler jo jeg har kommet på det 6`stjernes resort hotellet, så mye skal det til for å glede meg. Kanskje ikke rart etter å ha bodd i simple og skitne bungalower eller rom, fullt av insekter i 2,5 mnd. Men for å være helt ærlig så tenker vi nesten ikke på at vi bor sånn så vi gjør, så simpelt, selv om vi irriterer oss grønne over mygg og insekter. Vi er vandt med det og trivest med det. Bare vi har tak over hodet så er vi fornøyde, vi trenger jo ikke mere. Ingen kan ihvertfall kalle oss materialistiske eller kravstore, tverdt imot. De eneste dagene man av og til kan kjenne ett lite savne etter en god seng og litt luksus er nå man enten er syk eller skikkelig fyllesyk:)

Jeg prøver å få tiden til å gå her i Kuala Lumpur ved å straske rundt i byen..bare synd jeg har vært her så mangen ganger før, tiden hadde kanskje godt fortere hvis ikke. Ellers så er det bare digg å ligge godt under DYNA, som jeg ikke har hatt siden jeg reiste hjemmenfra, å se på tv eller med laptop`n å surfe og chatte med folk hjemmenfra. Har wi-fi på rommet, så jeg kan koble meg opp på internett med min egen laptop, er et greit tidsfordriv det.

Som nevnt tidligere, så kommer jeg og Ronny først til å ha ett par dager her før vi reiser til øya Pangkor som ligger på vest-kysten av Malaysia. Derfra drar vi videre oppover til Penang og Langkawi før vi reiser over til Thailand. Hvor lenge og nøyaktig hvor vi kommer til å tilbringe disse ukene, vet vi ikke. Vi tar en dag om gangen, så drar vi videre når vi føler for det og forflytter oss til neste destinasjon som frister.

Brita har reist over til Penang, så vi skal møte henne enten der eller så kommer hun ned til Pangkor. Så vi skal forsatt reise sammen, hun ville bare at jeg og Ronny skulle få litt tid for oss selv, kun oss to, de første dagene. Jeg er enig i den. Vi kommer jo ikke akkuratt være det beste selskapet for andre..enn oss selv i begynnelsen, det sier jo seg selv etter å ha vært 2,5 mnd borte fra hverandre;) Så vi kommer til å reise litt på kryss og tvers fra og med hverandre nå i disse ukene fremmover. Hun drar videre hvis hun blir lei av en plass og visa verca, så møtes vi et annet sted.

Ja, det var den oppdateringen..det tok jo ikke lange stunden..hva skal jeg finne på nå da! Kanskje ta meg en god VARM dysj (noe som også er luksus for meg), krype godt under dyna og se en av de mange gode amerikanske filmene som sendes på tv, uten dubbing vell og merke..så skal jeg be til høyere makter om at tiden kan gå fort!!!

Bilder fra Pulao Tioman

Bilder fra snorkleturen jeg og Brita var ute på sammen med Simon og Matt som hadde med seg kjempebra undervannskamera